Ideen om at håndvask kan forhindre sykdom oppsto på midten av 1800-tallet.
En av de første som påpekte en sammenheng mellom håndvask og hygiene, var den ungarske legen Ignaz Semmelweis, som jobbet på et sykehus i Wien, Østerrike.
I 1847 oppdaget han at antall dødsfall blant fødende kvinner falt dramatisk hvis legene vasket hendene sine før en fødsel.
Semmelweis' teori vakte dog stor forargelse og ble avvist av mange av hans kolleger som følte at deres profesjonalitet ble satt under lupen.
Semmelweis kunne heller ikke presentere en presis vitenskapelig forklaring på hvorfor håndvask egentlig forhindret dødsfall.
Ignaz Semmelweis innførte obligatorisk håndvask på sykehuset sitt.
Håndvasken
på Semmelweis’ fødeavdeling foregikk med en oppløsning av klor og kalk, som var desinfiserende.
Semmelweis
fikk tilnavnet “Mødrenes Frelser” fordi han reddet så mange kvinneliv. Dødsraten falt fra opp mot 16 pst. til bare tre pst. da han innførte tvungen håndvask på en fødeavdeling.
Legene
på 1800-tallet kom fra samfunnets overklasse. De forbandt skitt med den fattige underklassen og avviste derfor Semmelweis’ teori om håndvask fordi den insinuerte at legene ikke var renslige.
Den forklaringen kom i løpet av de påfølgende tiårene, da det kom et gjennombrudd i bakterieforskningen.
Man oppdaget da at sykdommer som kolera, tyfus og difteri var forårsaket av usynlige bakterier som kunne bekjempes med noe så enkelt som såpe.
Ved overgangen til 1900-tallet begynte håndvask å spre seg i den brede befolkning, og enkelte opplysningskampanjer forsøkte å fremme håndvask for å unngå bl.a. tuberkulose.
Det var imidlertid først på 1980-tallet, da USA utstedte retningslinjer for håndhygiene, at håndvasken formelt ble tatt med i helsemyndighetenes anbefalinger.