Håndvask holdt pasienter i live

Dødeligheten på operasjonsstuene som følge av infeksjoner var enorm før i tiden. Manglende kjennskap til bakterier gjorde at leger sløyfet hygienen.

Dødeligheten på operasjonsstuene som følge av infeksjoner var enorm før i tiden. Manglende kjennskap til bakterier gjorde at leger sløyfet hygienen.

Bettmann/Getty Images

Frem til siste halvdel av 1800-tallet var det ingen som tenkte på at kirurger burde vaske hender eller rense instrumentene før de gikk i gang med en operasjon.

Det var helt vanlig praksis at legen bare tørket av hendene på kittelen etter å ha skåret opp en væskende verkebyll på en pasient eller utført en obduksjon, før han gikk inn på fødestuen og forløste en gravid kvinne.

I 1840-årene hadde de to legene Ignaz Semmel­weis og Oliver Wendell Holmes riktignok kommet med utførlig dokumentasjon på at dødeligheten på fødestuene kunne reduseres med over 90 prosent hvis legene innførte litt hygiene.

Likevel ignorerte legestanden for det meste oppfordringen.

Joseph Lister innførte en ny metode for desinfeksjon under operasjoner.

© Shutterstock

Lister ga navn til bakterie

Både før og etter sin død mottok Joseph Lister hedersbevisninger for sitt bidrag til å innføre hygiene på operasjonsstuene. Det er reist statuer av ham i London og Glasgow, og et britisk frimerke bærer hans kontrafei.

En av de mer tvilsomme hyllestene er at munnskyllemiddelet Listerine er oppkalt etter ham, og det samme gjelder bakterien listeria, som kan være årsak til forgiftninger.

Det var først i 1867, da Joseph Lister ved Glasgow Royal Infirmary i Skottland offentliggjorde en serie vitenskapelige artikler om praktiske metoder til å rense de kirurgiske instrumentene og kirurgen selv at hygienen langsomt slo igjennom på operasjonsstuene.

Få år tidligere hadde han hørt Louis Pasteurs teori om kim som fikk melk til å råtne men som kunne fjernes ved hjelp av filtrering, koking eller kjemisk behandling.

Ettersom hendene til en kirurg verken kunne ­filtreres eller kokes, satte Joseph Lister sin lit til den siste muligheten.

Han eksperimenterte med fenol, noe man den gangen brukte til å fjerne den verste lukten fra spillvann.

Legene ved avdelingen hans ble instruert i å vaske hendene i en femprosents fenolløsning, og den samme væsken ble brukt til å rense de kirurgiske instrumentene samt hele operasjonsstuen.

Listeriabakterien kan bederve matvarer.

© Shutterstock

I likhet med sine forgjengere ble Lister møtt med utpreget skepsis, men metodene slo likevel langsomt igjennom.

Leger i Danmark og Tyskland var blant de første til å innføre prosedyren, og i München reduserte det dødeligheten som følge av infeksjoner etter operasjon fra 80 prosent til nesten null.

Spesielt britiske leger var uhyre lite villige til å innse at de selv kunne overføre smitte til sine egne pasienter.

Først etter at Joseph Lister i 1877 ble utnevnt til professor ved det vel­renommerte King’s College Hospital i London, ble det vanlig alle steder i verden at leger vasket hendene sine.