Hva er luktesalt?

I dag utnyttes luktesaltets oppkvikkende virkning av idrettsutøvere som har bruk for å få i gang hele kroppen. I 1800-tallets England var det mer utbredt.

I dag utnyttes luktesaltets oppkvikkende virkning av idrettsutøvere som har bruk for å få i gang hele kroppen. I 1800-tallets England var det mer utbredt.

Archives Charmet/bridgeman Images/Ritzau scanpix

Luktesalt består av ammoniumkarbonat, som har en oppkvikkende effekt.

Stoffet var kjent allerede i romertiden, for historikeren Plinius den eldre nevner Hammoniacus sal – en spesiell form for salt fra dagens Libya.

Stoffet ble også brukt av middel­alderens alkymister, som også hadde lært å fremstille det.

De brukte blant annet stoffet til å skape “de vises stein”, men det ble mest brukt sammen med natur­farger for å skape nye og klarere nyanser.

Britenes små beholdere til luktesalt ble kalt vinaigretter.

© Shutterstock

Slik virker luktesalt

Sterke ammoniakkdamper fra luktesaltet irriterer slimhinnene i nesen og lungene.

Lukten utløser en refleks som får musklene til å jobbe.

Samtidig aktiveres nervesystemet, noe som øker både hjerterytmen og blodtrykket.

Det var først i 1800-­tallets England at ammoniumkarbonat ble populært som medikament.

Gentlemen hadde alltid med luktesalt

Britiske kvinner hadde det med å dåne av sterke følelser, og britene fant ut at litt luktesalt holdt under nesen kunne få de fleste til å våkne opp.

Virkelige gentlemen gikk derfor alltid med en dekorativ beholder med luktesalt oppløst i en blanding av parfyme, eddik og alkohol som de kunne ta frem hvis en kvinne plutselig deiset om på gulvet.

I dag brukes luktesalt spesielt av idrettsfolk innen blant annet boksing, amerikansk fotball og vektløfting, for det virker oppkvikkende og setter kroppen i gang.

Men mange leger advar­er om at overdreven bruk er skadelig.