Apekopper har trolig vært i sirkulasjon i årtusener, men sykdommen ble ikke identifisert før i 1958. Det skjedde ved Statens Serum Institut i København, hvor danske forskere identifiserte sykdommen i en flokk makakaper.
Det er derfor den nye sykdommen ble kalt apekopper – noe som er et misvisende navn fordi viruset primært lever i gnagere, mens aper og mennesker er tilfeldige verter.
Apekopper er i vekst
Apekopper er nært beslektet med vanlige kopper, som bare på 1900-tallet kostet over 300 millioner mennesker livet.
Derfor har kopper vært målet for flere vaksinasjonskampanjer med sikte på å utrydde den fryktede sykdommen. Vaksinene har også beskyttet mot apekopper, men siden innsatsen ble trappet ned på 1970-tallet, har apekopper vært i vekst i flere afrikanske land.
I praksis er imidlertid ikke apekopper like livstruende som vanlige kopper, og hittil har kun én til tre prosent av de smittede dødd hvis de ikke har fått behandling.
Apekopper smitter særlig via kroppsvæsker, men sykdommen kan også smitte ved fysisk kontakt med infiserte personer eller gjenstander.
WHO er fortsatt rolig
Det første utbruddet blant mennesker ble rapportert i 1970, da seks barn ble smittet i Afrika. Det første offeret var en ni måneder gammel gutt i DR Kongo som – i likhet med de andre barna – ikke var vaksinert mot kopper.
I Vesten ble det første tilfellet registrert hos en tre år gammel amerikansk jente i 2007. Hun fikk apekopper etter å ha blitt bitt av kjæle-præriehunden sin, som hadde blitt smittet av en flokk afrikanske hamsterrotter.
I flere tiår har sykdommen imidlertid stort sett vært isolert til Afrika, men i mai 2022 ble infeksjonen registrert i Storbritannia, og etter dette har apekopper blitt bekreftet i minst 20 andre land rundt om i verden.
WHO (Verdens helseorganisasjon) maner imidlertid til besindighet og forventer at utbruddet kan begrenses.