Malariaparasitten har vært en uønsket følgesvenn for mennesket gjennom det meste av historien. Forskerne kan imidlertid se at sykdommen for alvor begynte å florere for ca. 10.000 år siden, da mennesker begynte å slå seg ned i bosetninger og leve av jordbruk.
Leger behandlet malariapasienter med stoffet kinin langt ut på 1900-tallet.
Spesielt romerne var hardt plaget av malaria, som en tid var kjent som romersk feber, og ifølge noen historikere kan store utbrudd av malaria ha vært medvirkende til Romerrikets fall. Allerede den romerske forfatteren Columella (ca. 4-70 e.Kr.) koblet malaria sammen med insekter fra sumper, og den teorien ble bekreftet i årene omkring 1900, da vitenskapsfolk omsider kunne utpeke myggen som smittekilde.
Trebark var den første medisinen
Den første effektive behandlingen mot malaria var kinin, som de innfødte i Andesfjellene laget av en bestemt trebark. Stoffet ble brakt til Europa midt på 1600-tallet og var i bruk helt frem til 1920-årene, da mer moderne medisin erstattet kininet.
Mange steder i Europa hjalp soldater til med å drenere sumpene hvor malariamygg levde – her i England.
Den mest effektive behandlingen nå for tiden inneholder stoffet artemisinin, som ble oppdaget av kinesiske Youyou Tu i 1970-årene. Hun fikk i 2015 Nobelprisen for sitt arbeid og har bidratt mye til at Kina i juni 2021 omsider kunne erklære seg fri for malaria.
Tross de store fremskrittene krever malaria fortsatt ca. 400.000 liv hvert år. Verdens helseorganisasjon (WHO) har imidlertid lagt frem en plan som skal redusere antallet malariadødsfall med 90 % i 2030.