Som liten sveitsisk gutt kunne Hermann Rorschach tilbringe timer med Klexographie – en lek der han helte blekkdråper på et papir og deretter brettet papiret.
Når arket ble åpnet igjen, ville blekket danne forskjellige mønstre, som han kunne tegne videre på eller bruke som inspirasjon til små historier. Lille Rorschach var så glad i leken at vennene hans døpte ham Klecks – tysk for «flekk».
Rorschach tok fascinasjonen for blekkflekkene med seg da han som ung begynte å studere medisin og tok jobb på et psykiatrisk sykehus i Bern.
Her begynte Rorschach å eksperimentere med barndommens blekkflekker og utforske hvorfor mennesker så forskjellige motiver i de samme flekkene; for eksempel oppdaget han at pasienter med schizofreni reagerte annerledes på flekkene enn andre pasienter.