25-årige Denise Darvall så aldri den bilen som raste over på rødt og kastet henne opp i luften. Sekunder senere lå hun på fortauet med hodeskader og ble erklært hjernedød samme dag – 2. desember 1967 – på et sykehus i Cape Town, Sør-Afrika.
Tilfeldigvis hadde en av kvinnene som gikk forbi ulykkesstedet, nettopp besøkt mannen sin på sykehuset. Mannen – Louis Washkansky – led av hjertesvikt og hadde akutt bruk for et nytt hjerte. Samme kveld mottok Washkansky-paret en melding om at en 25 år gammel kvinnes familie nettopp hadde donert hjertet hennes, og at Louis Washkansky nå kunne delta i historiens første hjertetransplantasjonen med et menneskehjerte.
“Det virker!”
Operasjonen startet samme natt, og kl. 5.52 kunne kirurgen Christiaan Barnard endelig rope: “Det virker!” ut i operasjonssalen.
Etter Washkanskys operasjon fikk han medisiner som senket immunforsvaret hans slik at kroppen ikke avviste det nye hjertet.
Dessverre gjorde medisinen ham også sårbar for infeksjoner, og 18 dager etter operasjonen døde Washkansky av lungebetennelse. Hjertet hadde imidlertid fungert normalt til da.
På 1980-tallet utviklet forskerne nye medisiner, noe som betydde at nye hjerter ikke ble avvist i samme grad. I dag er ca. 75 % av alle hjertetransplantasjoner vellykkede.