Den første personen som fikk en fullstendig implantert pacemaker, var svenske Arne Larsson. På Karolinska Sjukhuset i Solna fikk han i 1958 satt inn et lite apparat som kunne holde hans ujevne hjerterytme i gang.
Pacemakeren var i høy grad kjærkommen, for 43 år gamle Larsson hadde vært plaget av hjerterytmeforstyrrelser i årevis og måtte i perioder gjenopplives opptil 30 ganger om dagen av kona. Med pacemakeren var den slags problemer over.
Arne Larsson fikk som den første hjertepasient en fullstendig implantert pacemaker i brystet i 1958.
Pacemaker blev skjøvet i vogn
Ideen om at elektriske støt kunne hjelpe hjertet på vei, var imidlertid ikke ny. Allerede på 1700-tallet oppdaget leger at støt påvirket hjertet og kunne gjenopplive dyr. I de følgende århundrene eksperimenterte forskere ivrig med elektrisitet til de første pacemakerne ble utviklet på 1920-tallet. De ble drevet av sveiv og krevde at en stor nål ble stukket inn i hjertet.
Den batteridrevne pacemakeren kom på 1950-tallet, men batteriet var så stort at det måtte skyves rundt i en vogn. Derfor jublet hjertepasienter da kirurg Åke Senning og oppfinneren Rune Elmqvist utviklet en liten pacemaker som kunne implanteres i brystet uten ledninger som stakk ut.
Arne Larsson levde med sin nye hjertehjelper til han var 86 år gammel. I løpet av den perioden slet han ut ikke mindre enn 26 pacemakere.
