«Det er et flott stoff!»
Dette var de entusiastiske ordene til tidligere presidentkandidat Bob Dole da han besøkte det amerikanske talkshowet Larry King i mai 1998. Dole avslørte at han var blitt impotent syv år tidligere etter en operasjon for prostatakreft, men at han nå var kampklar igjen etter å ha fått en liten blå pille kalt Viagra.
Dole var ikke den eneste som var begeistret for Viagra. Et par måneder før hans TV-opptreden hadde livet til millioner av menn og kvinner blitt drastisk endret da USAs legemiddeldirektorat, FDA, hadde godkjent den første pillen mot impotens.
Pfizers patent på Viagra utløp i 2020, og etterpå har en lang rekke kopimedisiner kommet i hyllene på apotekene.
Bivirkning ble kuren
Pillens reise mot USA hadde startet i et britisk laboratorium på 1980-tallet, der forskere i legemiddelfirmaet Pfizer jobbet med å utvikle medisin mot brystsmerter.
«Opprinnelig testet vi sildenafil, det aktive stoffet i Viagra, som hjertemedisin og for dets evne til å senke blodtrykket», forteller Brian Klee, overlege hos Pfizer.
«Men under disse forsøkene oppdaget vi at folk ikke ville returnere medisinen, fordi de som en bivirkning fikk ereksjoner som var hardere, fastere og varte lenger.»
VIDEO: Reklame for Viagra fra 2000
Pfizer fylte amerikansk TV med reklamer for vidunderpillen etter at de fikk den godkjent i 1998.
Viagra ble en enorm suksess
Forskerne skjønte raskt at bivirkningen hadde forvandlet hjertemedisinen deres til et nytt vidundermiddel mot impotens. Der sildenafil var ment å utvide blodårene og føre mer blod til hjertet, viste den seg å levere enda mer blod til kjønnsorganene.
Pfizer snudde raskt og fikk den nye medisinen godkjent 27. mars 1998. Viagra ble umiddelbart en dundrende suksess, og det ble raskt skapt et stort svart marked i Europa, hvor medisinen ikke ble godkjent like raskt som i USA.
Salget av Viagra toppet seg i 2012, da Pfizer solgte for ca. 2,1 milliarder dollar av de små blå pillene.