Pesten har tatt livet av mennesker i årtusener.
Forskere har bl.a. funnet rester av bakterien Yersinia pestis, som forårsaker pest, på tennene til steinalderbønder som levde i Sverige for nesten 5000 år siden.
Den første store pestepidemien som historikerne kjenner fra skriftlige kilder er den justinianske pesten som rammet det bysantinske riket i årene 541-42 e.Kr.
Ifølge historikeren Prokopios brøt pesten ut i Egypt og spredte seg via sjøveiene til det bysantinske rikets hovedstad Konstantinopel.
Her trakk tusenvis av byens innbyggere sitt siste sukk hver dag – et antall så stort at oppsvulmede lik ble stablet opp på gatene fordi myndighetene ikke klarte å begrave alle de døde.
Totalt kostet pesten opp mot en tredel av innbyggerne livet før smitten spredte seg til Europa og Asia, der den la minst 20 mill. i graven.
Datidens kristne mente at pesten var Guds straffedom for menneskets synder, men moderne forskere tror at sykdommen heller ble spredt av rotter som bar på Yersinia pestis.
Gnagerne reiste antakelig rundt om bord på skip og stortrivdes i de overbefolkede og skitne byene der de levde tett på mennesker.