Spanskesyken var en voldsom influensa-pandemi som spredte seg til nesten hele verden i 1918.
Historikerne tror at bortimot 500 millioner mennesker ble smittet, av dem mistet minst 50 mill. livet.
De som bukket under var ofte barn og eldre personer.
Men ulikt tidligere influensautbrudd tok sykdommen av uklare årsaker også livet av et stort antall unge, sterke menn og kvinner.
Spanskesyken spredte frykt over hele kloden. I USA begynte sportsfolk å gå med masker for å unngå smitte.
Undersøkelser av bevart lungevev fra 1918 har vist at spanskesyken skyldtes et spesielt aggressivt fugleinfluensavirus.
Sykdommen skapte en overreaksjon i kroppens immunforsvar som begynte å bryte ned kroppen – spesielt lungene.
Noen pasienter blødde fra munn, nese og ører, og noen hostet opp blod under anfall som var så voldsomme at de brakk ribbeinene.
Sykdommen fikk navnet spanskesyken fordi det var avisene i Spania som først meldte om de mange døde.
Landet deltok ikke i 1. verdenskrig, og pressen var derfor ikke underlagt samme strenge sensur som i andre land.
Mediedekningen ga et inntrykk av at Spania var pandemiens arnested.
Ting tyder på at sykdommen startet i USA og kom til Europa med amerikanske soldater.