Årelating er en av historiens eldste behandlingsformer og foregikk ved at den syke fikk snittet eller prikket et hull i en blodåre slik at blodet strømmet ut.
Behandlingen ble etter alt å dømme først brukt i oldtidens Egypt, men ble deretter forfinet av grekerne.
Spesielt legen Galen (ca. 129-217 e.Kr.) populariserte bruken av årelating med sine skrifter om emnet.
Ifølge de greske legene forutsatte en god helse at kroppens fire kroppsvæsker – blod, slim, gul galle og svart galle – var i perfekt balanse.
Hvis en person ble syk, var det et tegn på at væskemengdene var i ubalanse. Derfor kunne en lege helbrede en syk ved å forsøke å skape balanse i væskene ved å tappe blod.