Pestlegene hadde en av de farligste jobbene under en pestepidemi. Deres oppgave var å registrere og behandle pestrammede personer som ingen andre ellers ville i nærheten av på grunn av den store smittefaren.
For å beskytte seg tydde legene til en lang rekke metoder – bl.a. tettsittende ansiktsmasker med et særpreget nebb.
Masken beskyttet mot forurenset luft
Maskens utforming skyldtes datidens forestilling om hvordan smittsomme sykdommer spredte seg.
I en tid uten kunnskap om bakterier trodde de fleste at sykdommer som pest smittet på grunn av dårlig, forurenset luft.
Nebbet på pestlegenes maske ble fylt med bl.a. velluktende myrra.
Ergo kunne legene beskytte seg mot smitte ved å puste inn velluktende luft, var teorien.
Nebbet på legemasken ble derfor fylt med bl.a. velluktende urter og krydderier som kunne rense den dårlige luften.
Det er ikke vitenskapelig hold i den gamle teorien om forurenset luft, men maskene kan likevel ha gitt en viss beskyttelse.
Pest skyldes bakterien Yersinia pestis, som blir overført til mennesker via lopper. En tettsittende drakt med maske kan ha beskyttet pestlegene mot livsfarlige loppebitt.