Opprinnelsen til begrepet "keisersnitt" fortaper seg i historiens tåke, men en populær teori går ut på at det kirurgiske inngrepet er oppkalt etter keiser Julius Cæsar.
Han skal nemlig ha blitt "revet ut av sin mors livmor i det øyeblikket hun døde".
Men teorien er tilsynelatende basert på en misforståelse, for ifølge romerske kilder var Cæsars mor i live da han var voksen.
I stedet for å bli oppkalt etter Julius Cæsar, var det keiseren som fikk etternavnet sitt - Cæsar - etter inngrepet, ifølge den romerske historikeren Plinius den eldre.
Keisersnitt er nemlig avledet av det latinske ordet caesura (skjæring), og ordets tilknytning til fødsler går tilbake til årene omkring 700 f.Kr. da kong Numa Pompilius styrte Roma.
Keisersnitt var for døde kvinner
Han vedtok en lov som bestemte at ufødte barn skulle skjæres ut av mors liv dersom kvinnen døde under svangerskapet eller fødselen.
I Roma forlangte loven at ufødte barn skulle skjæres ut av mors mage hvis hun døde under svangerskapet eller fødselen.
Loven stod ved lag i flere århundrer, og et av barna som kom til verden på denne måten, var - ifølge Plinius - en av Julius Cæsars forfedre.
Etter inngrepet ble han rett og slett kjent som Cæsar og ga navnet videre til sine etterkommere.
Kong Numas lov gjaldt fortsatt da Julius Cæsar tok makten i år 49 f.Kr.
Loven og inngrepet ble antagelig forbundet med ham i ettertid på grunn av navnesammenfallet.