I middelalderen herjet yersinia pestis-bakterien og forårsaket sykdommen pest. I samme øyeblikk som den ikoniske pestlegen trådte inn over dørterskelen var europeerne klar over at døden ventet.
Hvorfor tok den svarte døden så mange liv?
Svartedauden herjet hele Europa på midten av 1300-tallet. Flere uheldige forhold gjorde europeerne ekstra utsatt for den livsfarlige smitten.
1. Harde værforhold svekket europeerne
Hungersnøden som herjet Europa i første halvdel av 1300-tallet banet vei for svartedauden. Perioden begynte i 1315 etter en usedvanlig kald vinter og våt sommer, som ødela avlinger på hele kontinentet. De harde værforholdene fortsatte i årtier, og europeerne var allerede underernærte og svake da pesten rammet midt på 1300-tallet.
2. Europeerne var allerede syke
Sykdommer hadde allerede plaget europeerne og svekket deres immunforsvar da de første tilfellene av pest begynte å dukke opp i Italia i 1347. Analyser har vist at mange av svartedaudens ofre allerede var utpint av sykdommer som bl.a. tyfus, kopper og tuberkulose før deres uttærede kropper bukket under for pesten.
Som en følge av pesten ble døden et populært kunstmotiv, og flere europeiske kunstnere fant inspirasjon i vendingen memento mori (Husk at du skal dø). Blant annet minner Hans Memlings triptyk fra 1400-tallet tilskueren om menneskets dødelighet.
3. Legevitenskapen var nærmest ikke-eksisterende
Kunnskap om medisin var nærmest ikke-eksisterende i 1300-tallets Europa, og kampen mot pesten bygget derfor primært på overtro og gjetting. Datidens lærde mente bl.a. at pesten skyldtes dårlig luft eller planetenes posisjon på himmelen. Europeerne var derfor helt forsvarsløse overfor den smittsomme pesten.
