I 1304 satte den engelske legen John av Gaddesden seg et mål: Han ville skrive den ultimate boken om medisin og legekunst slik at kollegene hans i all fremtid bare trengte å slå opp der for å finne en passende kur.
Boken fikk navnet Rosa medicinae, for akkurat som rosen var den ypperste blant blomster, anså forfatteren ganske beskjedent sitt verk for å være det ypperste noen lege hadde prestert.
I middelalderens England var det i høy grad bruk for et medisinsk verk, for hvert tredje barn døde i løpet av det første leveåret, gjennomsnittsalderen var 50 år, og epidemier tok jevnlig livet av hundretusenvis av mennesker.
Som det var kutyme, siterte John av Gaddesden en perlerekke av greske og romerske filosofer som mer enn 1000 år tidligere hadde skrevet hvordan de trodde kroppen fungerte.
Men Rosa medicinae inneholdt også tallrike behandlinger som forfatteren hadde fra engelske kolleger, kloke koner og sine egne personlige erfaringer. John av Gaddesden anbefalte f.eks. denne kuren mot tømmermenn:
«Vask testiklene med salt og eddik.»
En rekke medisinske verk fra middelalderen inneholder råd for undersøkelse av pasientens nedre deler. Her en billedserie fra et fransk verk.
Kvinner anbefalte han å smøre inn brystene. Begge kjønn kunne med fordel spise kål og sukker til tømmermennene ga seg.
Ta et bad i kokt katt
Hadde pasienten alvorlige smerter i lemmene, skulle det ifølge John av Gaddesden kraftigere midler til:
«Ta et par unge katter, skjær dem opp, ta ut innvollene og kok dem med forskjellige urter. Bruk vannet til et bad for den syke.»
En annen mulighet var ifølge boken «å koke fett fra en katt og en hund, hvoretter fettet fylles inn i magen på en flådd, svart katt. Stek katten og samle opp kjøttsaften, som deretter smøres på de stedene som gjør vondt».