«Plakk er den eneste delen av kroppen din som kontinuerlig forsteines mens du fortsatt er i live», forklarer Warinner.
Derfor er plakk nesten perfekt for å kapsle inn og bevare DNA fra bakterier. Ved hjelp av tenner fra tolv neandertalere har forskerne derfor kunnet samle inn DNA fra utdødde bakterier, som nå inngår i arbeidet med å lage nye typer antibiotika.
Skal redde menneskeliv
I dag blir flere og flere bakterier resistente mot de typene antibiotika vi har. Noe som gjør det vanskeligere å behandle visse infeksjoner.
Derfor kan nye former for antibiotika utviklet fra gamle bakteriestammer, som dem som er funnet i plakket på neandertalernes tenner, være et viktig verktøy for å bevare folkehelsen. Til slutt kan de kanskje bidra til å redde liv.
Forskerne fant spesielt to nye bakteriearter som var interessante, og som eksisterte for 126 000 til 11 700 år siden. Begge de nye bakteriene er unike, selv om de ligner noen moderne bakteriearter, og forskerne mener at neandertalere ble smittet med dem ved å drikke fra vannhull i huler.
«Bakterier er hjørnesteinen i praktisk talt alle våre antibiotika», forklarer Warinner. «Vi har egentlig ikke utviklet noen nye hovedkategorier av antibiotika de siste årene, og vi er i ferd med å gå tomme», legger hun til.