I likhet med europeere flest på 1700- og 1800-tallet, var komponisten Frederic Chopin plaget av en tanke som var så skremmende at han ville gjøre alt for at den ikke skulle bli til virkelighet.
For i hele Europa gikk det historier om lik som var funnet med knuste panner. De var blitt levende begravd - og hadde hamret hodet mot kistelokket i et desperat forsøk på å slippe ut.
Derfor var den berømte komponistens siste ord til omverdenen ikke til å ta feil av:
"Lov meg at de kutter meg opp slik at jeg ikke blir begravd i live."
Smuglet til Polen
Chopins søster etterkom hans siste ønske og sørget for at hjertet hans ble skåret ut av kroppen hans da han døde i 1849.
Hun la hjertet i en krukke med cognac og smuglet det fra Paris, der komponisten døde, til Warszawa, der han ble født. Siden 1945 har det stått i fred i Helligkorskirken.
Mange fryktet å bli levende begravd
- Alfred Nobel skrev i sitt testamente at han skulle skjæres opp etter sin død og kremeres.
- H. C. Andersen satte hver kveld en lapp på nattskjorten sin med beskjeden “Jeg er bare skinndød”.
- George Washington ba familien om å vente med å begrave ham til tre dager etter hans død.
Unik mulighet
Men i 2014 fikk en gruppe forskere en unik mulighet til å undersøke det nedlagte hjertet. Hittil har nemlig ingen kunnet fastslå komponistens dødsårsak med sikkerhet.
Og takket være hans frykt for å bli levende begravd, og derav ønsket om å få tatt hjertet ut av kroppen sin, kunne årsaken nylig offentliggjøres: Chopin døde av tuberkulose.
Hvilken historisk person er du?
Svar på 41 spørsmål om deg selv, og finn ut hvilken av historiens største personligheter du minner mest om i HISTORIEs personlighetstest.
