Ca. 8000 år f.Kr
Hamp ble dyrket i steinalderen
De første sporene av hamp fins på gamle leirkrukker. Under utgravninger av en 10 000 år gammel bosetning i Taiwan har arkeologer funnet verktøy beregnet til å løsne plantefibre.
De fant også bruddstykker av dekorert keramikk: Steinalderfolket har presset mønstre av snodde hamp-fibre på siden av krukkene.
Plantefibrene er bevis på at bruken av hamp oppsto samtidig med at mennesket begynte å dyrke jorden.
2700 f.Kr.
Medisin til keiseren
Gikt, malaria og åndsfraværenhet – den kinesiske keiser Shen Nung kunne behandle de fleste lidelser med sin hamp-eliksir.
Det var trolig en te brygget på cannabisblader og -blomster.
Shen Nung er den første som beskriver plantens medisinske egenskaper, og nevner også den berusende virkningen.
Ca. 1000 f.Kr.
Hellig hasj
Cannabis er betennelsesdempende og kan kurere leprasyke. Det forteller den gamle indiske medisinske teksten Sushruta Samhita.
Men hampplanten kunne også brukes til annet enn medisin, oppdaget hinduene.
Religiøse tekster forteller om bhang – et indisk uttrykk for stoffet – som et middel til mental avslapping.
Bhang var en blanding av knuste blader, frø og melk.
700 f.Kr
Shaman stedt til hvile med cannabis
Blant tingene en 45 år gammel sjaman fikk med seg i dødsriket, var 789 gram hamp.
Det oppdaget forskere da de gravde ut en 2700 år gammel grav i Gobi-ørkenen i det nordvestlige Kina.
Hasjbladene – som fortsatt var grønne – var pakket i en lærpose og plassert i en trekurv.
Sjamanen har trolig brukt dem til å komme i en form for transe.
Ca. 70 e.Kr.
Latterblader mot gikt
Hvis grekerne hadde behov for å stilne sin seksuelle lengsel, kunne det hjelpe å innta saften fra en hampplante.
Det skriver den greske legen Pedanius Dioscorides i sitt store verk Materia Medisa. Saften kunne også kurere øreverk, mente han.
Den romerske naturhistorikeren og militærteoretikeren Plinius den eldre, som levde samtidig som Dioscorides, nevner også den grønne planten i sin bok Naturalis Historia:
«Saften fra frøet kan trekke ut mark eller andre insekter fra ørene, men samtidig vil det forekomme hodepine. Et avkok av roten i vann kan lindre smerter ved kraftige kramper i ledd og helbrede gikt».
Plinius forteller også at de såkalte gelotophyllis – som direkte oversatt betyr latterblader – medfører en ustoppelig latter når de inntas blandet med vin og myrra.
På den andre siden kan bruken også gjøre menn impotente, forteller romeren.
1378
Emir utstedte første forbud
Den osmanske emiren Soudoun Sheikouni forbød folket å røyke cannabis – det regnes i dag som det første kjente forbudet mot å bruke planten som rusmiddel.
Særlig den fattige delen av befolkningen var avhengige av å røyke cannabis, og den vanen ville emiren til livs.
Kunne ikke folket motstå fristelsen og overtrådte forbudet, risikerte de å få trukket tennene som straff.
Alle deler av hamp-planten cannabis sativa kan brukes.
1484
Satans verk
På slutten av 1400-tallet begynte det virkelig å spøke for den grønne planten.
Den var nemlig intet mindre enn satans verk, hevdet pave Innocens 8. Paven ga ordre om at planten var forbudt – også når det gjaldt fremstillingen av medisin.
Brukte folk likevel cannabis, kunne de bli stemplet som hekser.
1800
Napoleons soldater kom hjem med hasj
Franske soldater kom hjem fra kamper i Egypt med helt nye vaner. Hasjrøyking var utbredt blant den egyptiske underklassen, og den skikken hadde Napoleons menn tatt til seg.
Nå presenterte de den for resten av Frankrikes borgere – til herskerens store misnøye.
Den franske keiseren innførte snart et forbud mot å røyke den euforiserende planten.
1850
Smertestillende middel
På 1800-tallet ble planten i økende grad gjeninnført til medisinsk bruk i den vestlige verden.
Den britiske militærlegen William O’Shaughnessy anbefalte planten mot blant annet kramper og gikt.
Selv den engelske dronning Victoria skal ha lettet menstruasjonssmerter med cannabis – en virkning beskrevet av hennes personlige livlege, Sir John Russell Reynolds.
I 1850 ble stoffet satt på listen over godkjent medisin i USAs legemiddelverk United States Pharmacopeia.
1960
Hippier for hasj
På 1960-tallet ble planten et symbol på uavhengighet for vestens hippiebevegelse.
I 70-årene trappet så myndigheter verden over opp kampen mot cannabis, som ble sett som et farlig narkotikum og et samfunnsproblem.
De siste 10-20 årene har medisinsk bruk imidlertid blitt tillatt flere steder.
Legemidler med cannabis kan i visse tilfeller skrives ut i blant annet 18 stater i USA samt Frankrike og Tyskland.