En gruppe forskere fra McMaster University i Canada konkluderer i en undersøkelse at pestutbrudd i den engelske hovedstaden London spredte seg fire ganger raskere på 1600-tallet enn på 1300-tallet, da pesten kom til England første gang.
Forskerteamet, som besto av statistikere, biologer og genetikere, har undersøkt tre slags skriftlige kilder:
Private testamenter, kirkebøker og de offisielle dødsstatistikkene som myndighetene i London førte.
Et av symptomene på Svartedauden var store byller.
Pesten tok livet av millioner
Over en tredjedel av befolkningen i Europa døde da pesten herjet Europa første gang midt på 1300-tallet.
-
Sykdommen kommer
Svartedauden, som ble spredt av lopper, kom til en rekke italienske havnebyer om bord på handelsskip i 1347.
-
Pesten sprer seg
I de neste årene spredte sykdommen seg til størstedelen av det europeiske kontinentet.
-
Norden rammes
Skandinavia ble for alvor rammet av pestens herjinger i 1349-1350.
Testamenter avslører raskere smittespredning
Offisielle dødstall ble ikke registrert i storbyen før 1538. For å finne ut hvor fort sykdommen spredte seg på 1300-tallet sammenlignet forskerne de registrerte dødsfallene under pestutbruddene på 1600-tallet med antallet nedskrevne testamenter.
De to tallene fulgtes ad, og forskerne så deretter på stigningen i testamenter fra 1300-tallet, og resultatet var tydelig:
I 1300-tallets London ble smittetallet fordoblet på 43 dager mens fordoblingstiden på 1600-tallet var nede på bare 11 dager.
Forskerne anslår at en høyere befolkningstetthet i London, dårligere levevilkår og et kaldere klima spilte en avgjørende rolle for den raskere smittespredningen.
