Svartedauden var likevel ikke så dødelig

Ny forskning avslører at Europas verste pandemi langt ifra tok livet av så mange som vi har trodd.

Ny forskning avslører at Europas verste pandemi langt ifra tok livet av så mange som vi har trodd.

Museo del Prado / Wikimedia Commons

Svartedauden spøker i vår kollektive bevissthet som en av de verste pandemiene som noensinne har rammet verden. Men nå viser ny forskning at den muligens ikke var fullt så dødelig som ekspertene har trodd.

Så langt har historikere antatt at svartedauden tok livet av opptil halvparten av Europas befolkning i årene 1347–1352. Men et internasjonalt forskerteam har gransket dødeligheten av den beryktede pesten og kan konkludere med at store deler av Europa ble skånet for det verste.

Noen byer i Vest-Europa ble rammet ekstremt hardt av pesten. F.eks. lå dødeligheten i engelske Yarmouth og spanske Ciudad Real på over 70 prosent.

© BALaT / Wikimedia Commons

Pollen avslører dødelighet

Forskerne analyserte 1634 historiske pollenprøver fra perioden for å se hvilke planter som vokste på den tiden, og i hvor store mengder. På denne måten kunne de vurdere hvor hardt rammet jordbruket hadde vært i perioden, og ut fra dette beregne hvor stor befolkningen i de aktuelle områdene hadde vært.

Det viste seg at spesielt Sentral- og Øst-Europa ikke ble på langt nær så hardt rammet som blant annet Skandinavia og Frankrike. Ifølge forskerne var dødeligheten nede i rundt 25 prosent i store deler av Øst-Europa – halvparten av dødeligheten lenger mot vest.

Ifølge Adam Izdebski fra Max Planck-instituttet i Tyskland avslører studien at «pandemier er komplekse fenomener med regionale og lokale historier. Vi har sett dette med covid-19, og nå har vi påvist det med svartedauden».