Bli kjent med middelalderens mest fryktede mann Når den kappekledde legen først hadde kommet over dørterskelen, var det ikke mye håp igjen
Hundspann reddet dødssyke barn Når barna begynte å dø i difteri i den isolerte byen fantes motgiften hundre mil unna. Eneste redningen var en kjede av hundespann tvers øver Alaska...
Lystgass eller eter: Tannleger i bitter strid Horace Wells oppdaget tilfeldig lystgassens bedøvende effekt. Berømmelsen ventet, men et feilslått forsøk og en tidligere partner stakk kjepper i hjulene for ham.
Grusom sykdom infiserte England Hver eneste dag dør tusen mennesker av kopper på 1700-tallet. En engelsk lege bestemmer seg for å finne en kur, men først må han smitte en frisk åtte år gammel gutt med den fryktede sykdommen.
De 5 mest kaldblodige kvakksalverne Da en mannlig pasient klaget over problemer med impotens, ble legen John R. Brinkleys oppfinnsomhet vekket. "Geitas seksuelle styrke må kunne overføres til mennesker," tenke han. Men han tok feil.
Plastikkirurgi: Romerske penisleger kunne fikse alt Abnormiteter på kjønnsdelene hørte ikke hjemme hos romerne. Så omskårne menn som ikke ville bli gjort til latter i offentlige bad, gikk til legen og fikk skåret opp pungen og trukket hud over penishodet.
Livsfarlig legekunst gjorde mer skade enn gagn Heroin mot hoste, mumiepulver mot magesår og ormeegg mot overvekt. Fantasien har hatt gode kår når leger og kvakksalvere har gått til kamp mot sykdom og skavanker.
Livsfarlig kirurgi uten bedøvelse Før narkose og rene sykehusmiljøer revolusjonerte legekunsten på 1800-tallet var kirurgi enbrutal og blodig virksomhet. Likevel har leger til alle tider forsøkt å skjære i pasientenes kropper – ofte med dødelig utgang.
Kirurgi - livsfarlig og uten bedøvelse Før narkose og rene sykehusmiljøer revolusjonerte legekunsten på 1800-tallet var kirurgi enbrutal og blodig virksomhet. Likevel har leger til alle tider forsøkt å skjære i pasientenes kropper – ofte med dødelig utgang.
Se video: Historiens særeste syndromer En kvinne trodde hun var et vandrende lik. En fransk soldat kunne ikke styre trangen til å gå. Og en forfatter ble syk av kunsten i Firenze. Gjennom tidene har en rekke syndromer fått psykiaterne til å måpe.
Slikkerier ble solgt som medisin Kakao hjalp for potensen, apoteket solgte marsipan mot forstoppelse,og marshmallows tok forkjølelsen. En gang var det så dyrt med snop at godsakene ble brukt som medisin. Men så falt sukkerprisen.
Alexander Fleming: Slurv førte til at penicillinet ble oppdaget En plutselig sommerferie og et voldsomt rotete laboratorium førte legen Alexander Fleming på sporet av det bakteriedrepende penicillinet.
Ny sykdom pustet soldatene i nakken Europeerne trodde det verste var overstått da middelalderens svøpe, svartedauden, ebbet ut. Men på 1500-tallet fikk pesten en like uhyggelig alliert, da flekktyfus ga tusenvis av mennesker febervillelse, ildrøde flekker på kroppen og en smertefull død.
Hull i hodet inspirerte Freud I 1848 fikk 25 år gamle Phineas Gage en jernstang tvers gjennom hjernen, og forandret personlighet radikalt. Sykehistorien hans var med på å utvikle nevrologien som fag, og ga Sigmund Freud en idé.
Kreft var ukjent for oldtidens mennesker Kreft var så godt som ikke-eksisterende i oldtiden, viser undersøkelser av gamle medisinske tekster og mumier fra Egypt og Sør-Amerika.
Havets pest Krig og skipsforlis var langt fra den største faren for sjømenn på seilskutenes tid. Sykdommen skjørbuk var den verste morderen på havet. Allerede på 1600-tallet visste man at saft fra sitroner kunne kurere sykdommen, men på grunn av inkompetanse og snobberi i den engelske marinen skulle, det gå mer enn 200 år før saften ble brukt til å redde sjøfolkenes liv.
Kampen for det perfekte avkom På begynnelsen av 1900-tallet tok makthaverne drastiske midler i bruk for å få bukt med kriminalitet og fattigdom i samfunnet. Gode borgere skulle føde mange barn, mens flere tusen «uegnede» ble sterilisert mot sin vilje. Ideen om rasehygiene spredte seg snart i USA, til Tyskland og Skandinavia.
50 000 ble ofre for lobotomi Operasjonen tar bare seks minutter, og det å få den spisse gjenstanden vridd rundt i hjernen er “ikke verre enn å trekke en tann”, skriver en avis. Men for mange tusen psykisk syke blir livet aldri det samme.
Syfilis gjorde sex til en synd Betennelse, sinnssykdom og en smertefull død – på 1500-tallet ble Europa rammet av en sykdom som på få år spredte seg til hele kontinentet og drepte hundre-tusener. Da det ble klart at sykdommen – syfilis – smittet gjennom sex, raste kirken mot den seksuelle løssluppenheten og gjorde europeerne til puritanere.
Virusjeger ble medisinens far Kjemikeren Louis Pasteur ble en helt da han for 125 år siden fant en vaksine mot den dødbringende sykdommen hundegalskap. Men da hadde forskningen allerede lagt den viktigste grunnsteinen i moderne legevitenskap: hygiene.
Tortur, slag og lenker I 1377 ble Bethlehem i London det første sykehuset i verden som tok imot psykisk syke. Nakne og i lenker ble pasientene sperret inne i årevis i små celler på institusjonen som med tiden utviklet seg til en folkeforlystelse. Hvert år kom folk i hopetall til stedet for å more seg over de innlagte.
Orgasme skulle helbrede hysteri I perioden 1880 til 1920 behandlet legene kvinnesykdommen “hysteri” med kontante midler. Med spesialutviklede apparater som gikk på strøm, hjalp de kvinnene til seksuell tilfredsstillelse. Det helbredet ikke nødvendigvis plagene, men hjalp pasienten en stund.
Aspirin drepte syke amerikanere Etter første verdenskrig krevde en influensaepidemi kalt spanskesyken mer enn 50 millioner liv verden over.
Nazi-lege skapte tvillingboom i Brasil Den nazistiske krigsforbryteren Josef Mengele står bak et uvanlig høyt antall tvillinger i en liten brasiliansk by, påstår en argentinsk historiker.
1800-tallets medisinske revolusjon I århundrer bygde europeisk legevitenskap på den gamle greske teorien om at sykdom skyldes en ubalanse mellom de fire kroppsvæskene – blod, slim, svart galle og gul galle. Kjennskap til sykdommene var ytterst begrenset, og årelating blant de viktigste behandlings-metodene. Først på 1700-tallet kom en ny generasjon nysgjerrige leger på banen. De forkastet antikkens teorier og skaffet seg kunnskap om sykdommene på egen hånd. Etter år 1800 førte denne nye tankegangen blant leger til en revolusjon innenfor vitenskapen.
Blodige korstog satte fart i legekunsten Tusenvis av korsfarere ble drept, og enda flere såret i de blodige korstogene til Midtøsten i middelalderen. De kristne legene kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot alt fra voldsomme krigsskader til nye, ukjente sykdommer. Likevel skulle korstogene komme til å revolusjonere den europeiske legekunsten.
