Skjørbuk var farligere enn fiendens kuler Krig og skipsforlis var langt fra den største faren for sjømenn på seilskutenes tid. Det var nemlig sykdommen skjørbuk som tok flest liv på sjøen.
100 år siden: Spanskesyken krevde 50 millioner liv På en kaserne i USA begynner en gruppe soldater plutselig å blø ut av munnen og ørene. Legene frykter at middelalderens pest er tilbake, men året etter er 50 millioner døde av århundrets verste frykt: Spanskesyken.
Bli kjent med middelalderens mest fryktede mann Når den kappekledde legen først hadde kommet over dørterskelen, var det ikke mye håp igjen
Hundspann reddet dødssyke barn Når barna begynte å dø i difteri i den isolerte byen fantes motgiften hundre mil unna. Eneste redningen var en kjede av hundespann tvers øver Alaska...
Lystgass eller eter: Tannleger i bitter strid Horace Wells oppdaget tilfeldig lystgassens bedøvende effekt. Berømmelsen ventet, men et feilslått forsøk og en tidligere partner stakk kjepper i hjulene for ham.
Grusom sykdom infiserte England Hver eneste dag dør tusen mennesker av kopper på 1700-tallet. En engelsk lege bestemmer seg for å finne en kur, men først må han smitte en frisk åtte år gammel gutt med den fryktede sykdommen.
Blodlege var offer for giftkomplott En lege gjennomførte på 1600-tallet historiens første blodoverføring. Men ikke alle var begeistret for bragden.
Overblikk: 10 000 år med cannabis Før hampplanten ble godkjent innenfor medisinalindustrien, pyntet den opp steinalder-keramikken og gjorde Napoleons soldater høye
Livsfarlig legekunst gjorde mer skade enn gagn Heroin mot hoste, mumiepulver mot magesår og ormeegg mot overvekt. Fantasien har hatt gode kår når leger og kvakksalvere har gått til kamp mot sykdom og skavanker.
Tortur, slag og lenker I 1377 ble Bethlehem i London det første sykehuset i verden som tok imot psykisk syke. Nakne og i lenker ble pasientene sperret inne i årevis i små celler på institusjonen som med tiden utviklet seg til en folkeforlystelse. Hvert år kom folk i hopetall til stedet for å more seg over de innlagte.
Orgasme skulle helbrede hysteri I perioden 1880 til 1920 behandlet legene kvinnesykdommen “hysteri” med kontante midler. Med spesialutviklede apparater som gikk på strøm, hjalp de kvinnene til seksuell tilfredsstillelse. Det helbredet ikke nødvendigvis plagene, men hjalp pasienten en stund.
Aspirin drepte syke amerikanere Etter første verdenskrig krevde en influensaepidemi kalt spanskesyken mer enn 50 millioner liv verden over.
Nazi-lege skapte tvillingboom i Brasil Den nazistiske krigsforbryteren Josef Mengele står bak et uvanlig høyt antall tvillinger i en liten brasiliansk by, påstår en argentinsk historiker.
1800-tallets medisinske revolusjon I århundrer bygde europeisk legevitenskap på den gamle greske teorien om at sykdom skyldes en ubalanse mellom de fire kroppsvæskene – blod, slim, svart galle og gul galle. Kjennskap til sykdommene var ytterst begrenset, og årelating blant de viktigste behandlings-metodene. Først på 1700-tallet kom en ny generasjon nysgjerrige leger på banen. De forkastet antikkens teorier og skaffet seg kunnskap om sykdommene på egen hånd. Etter år 1800 førte denne nye tankegangen blant leger til en revolusjon innenfor vitenskapen.
Blodige korstog satte fart i legekunsten Tusenvis av korsfarere ble drept, og enda flere såret i de blodige korstogene til Midtøsten i middelalderen. De kristne legene kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot alt fra voldsomme krigsskader til nye, ukjente sykdommer. Likevel skulle korstogene komme til å revolusjonere den europeiske legekunsten.
