For ca. 800 år siden kom mennesker fra Polynesia i kontakt med mennesker fra Sør-Amerika. Det fastslår en ny studie.
En gruppe forskere fra Stanford University i USA har foretatt det hittil største DNA-studiet av innbyggere i Polynesia og Sør-Amerika. Målet var å undersøke når den tidligste kontakten på tvers av Stillehavet fant sted.
For over 70 år siden foreslo Thor Heyerdahl at indianere kunne ha seilt fra Sør-Amerika til Polynesia.
Forskerne innhentet DNA fra 807 mennesker fordelt over 17 befolkningsgrupper på stillehavsøyene samt DNA fra 15 forskjellige indianerstammer som holder til på det søramerikanske kontinentet.
Ved å sammenholde de forskjellige gruppenes DNA fant forskerne ut at en spesiell DNA-sekvens fra zenu-stammen i Colombia også eksisterer flere steder i Polynesia.
Polynesiere og indianere havde sex i middelalderen
Deretter gikk forskerne i gang med å undersøke når mennesker med DNA fra begge områder for første gang levde på stillehavsøyene i Polynesia.
“Samtlige dateringsmetoder gir samme datering, omkring 1200 i middelalderen. Det var lenge før europeerne trådte inn på scenen,” sier Alexander Ioannidis, postdoc i biomedisinsk datavitenskap og leder av undersøkelsen.
Forskerne kan følge utbredelsen av polynesier-indianernes DNA på stillehavsøyene etter at de første menneskene med begge typer DNA dukket opp på de sørlige Marquesasøyene i 1150.
Men Alexander og hans team er ikke i stand til å si hvor kulturmøtet mellom polynesierne og indianerne fant sted.
Polynesierne kan i teorien ha reist til Sør-Amerika, der de har fått barn med zenu-stammen som de så har tatt med seg hjem. Og likedan kan en gruppe indianere ha seilt til Polynesia og slått seg ned der.
