Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Neandertalerne ødela kroppen vår

Blodpropp, depresjon og hudkreft er bare noen av sykdommene vi har arvet av neandertalerne.

Shutterstock

Nåtidsmennesker utenfor Afrika deler mellom­ 1,5 og 4 prosent DNA med neandertal-mennesket, men disse få prosentene har overraskende negativ innflytelse på helsen vår.

Ifølge et amerikansk forskerteam kan alt fra blodpropp til depresjon føres tilbake til arven fra neandertalerne.

Risiko for blodpropp

Som de første i verden har forskerne sammenlignet 28 000 europeiske pasientjournaler med arvemassen fra fossile neandertal-knokler.

I de to arvemassene har ekspertene funnet frem til genetiske variasjoner som kan kobles til risiko for blant annet blodpropp, hudkreft og depresjon.

Ifølge forfatterne av undersøkelsen fikk forfedrene våre fordeler av genvariantene de arvet fra neandertalerne for 40 000 år siden, særlig når de vandret inn i nye områder med uvant klima og fremmede sykdommer.

Neandertalerne hadde mange likhetstrekk med det moderne mennesket, men var mer robuste og hadde kortere lemmer og bredere brystkasse.

© Museum of Toulouse

Neandertalernes dårlige innflytelse

  • Depresjon

    DNA fra neandertalerne har sannsynligvis hatt en negativ effekt på menneskets hjerne i form av økt risiko for depresjon.

  • Blodpropp

    Neandertal-DNA sørget for at blod størkner raskt. Det kan imidlertid også føre til blodpropp.

  • Feilernæring

    Et av neandertalgenene regulerer vitamin B1, som bryter ned karbohydrater. Dagens kosthold gjør at genvarianten fører til feilernæring

  • Hudkreft

    Neandertalernes hud var utviklet for å motstå datidens sol-eksponering. Samme DNA-variant gjør at vi i dag har risiko for hudkreft.

  • Urin-problemer

    Flere av neandertal-genene kan kobles til problemer med nyrene og ufrivillig vannlating.

Fordeler har blitt til ulemper

Men genene som den gang slo gunstig ut, har i dag blitt til ulemper.

For eksempel sørger en av neandertalgenvariantene for at blod størkner raskt etter et kutt, slik at farlige infeksjoner blir holdt ute.

Samme egenskap bidrar imidlertid også til at vi i dag har større risiko for å få blodpropp.

Tre kjappe...

  • Hvor holdt de første neandertalerne til?

    De første dokumenterte neandertalknoklene ble funnet i Tyskland i 1856. Siden har det dukket opp flere spor etter fortidsmennesket i Europa og Midtøsten. Det er også funnet beinrester så langt øst som i det sentrale Russland.

  • Hvorfor døde de første neandertalerne ut?

    Forskerne er ikke sikre. Funn viser at neandertalerne var forholdsvis intelligente – de laget avansert verktøy, hadde trolig et språk og kulturelle ritualer ved for eksempel begravelser. Enkelte teorier går ut på at neander­talerne levde i små, isolerte grupper og at det gjorde dem utsatt for innavl og sykdom.

  • Lignet neandertalerne på oss?

    Neandertalerne hadde mange likhetstrekk med det moderne mennesket, men var mer robuste og hadde kortere lemmer og bredere brystkasse. En DNA-analyse fra 2007 viser at neander-talerne hadde lys hudfarge og rød-blondt hår.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul