Nåtidsmennesker utenfor Afrika deler mellom 1,5 og 4 prosent DNA med neandertal-mennesket, men disse få prosentene har overraskende negativ innflytelse på helsen vår.
Ifølge et amerikansk forskerteam kan alt fra blodpropp til depresjon føres tilbake til arven fra neandertalerne.
Risiko for blodpropp
Som de første i verden har forskerne sammenlignet 28 000 europeiske pasientjournaler med arvemassen fra fossile neandertal-knokler.
I de to arvemassene har ekspertene funnet frem til genetiske variasjoner som kan kobles til risiko for blant annet blodpropp, hudkreft og depresjon.
Ifølge forfatterne av undersøkelsen fikk forfedrene våre fordeler av genvariantene de arvet fra neandertalerne for 40 000 år siden, særlig når de vandret inn i nye områder med uvant klima og fremmede sykdommer.
Neandertalerne hadde mange likhetstrekk med det moderne mennesket, men var mer robuste og hadde kortere lemmer og bredere brystkasse.
Neandertalernes dårlige innflytelse
Fordeler har blitt til ulemper
Men genene som den gang slo gunstig ut, har i dag blitt til ulemper.
For eksempel sørger en av neandertalgenvariantene for at blod størkner raskt etter et kutt, slik at farlige infeksjoner blir holdt ute.
Samme egenskap bidrar imidlertid også til at vi i dag har større risiko for å få blodpropp.