Et internasjonalt team av forskere har oppdaget en sammenheng mellom gener som stammer fra neandertalere og håndlidelsen Dupuytrens kontraktur. Lidelsen fører til at den rammede personen ikke er i stand til å strekke noen av fingrene helt ut.
Sykdommen er kjent som krokfinger, men kalles på folkemunne også for «vikingsyken» fordi den er mye mer vanlig i Nord-Europa enn i resten av verden.
Ifølge den nye studien publisert i tidsskriftet Molecular Biology and Evolution stammer vikingsyken dog slett ikke fra vikingene, men fra neandertalerne. Våre fjerne slektninger som levde i Europa for 50-40 000 år siden har gjennom genetisk sammenblanding overført sykdommen til oss Homo sapiens.
Rundt 30 prosent av norske menn over 60 år er eller har vært rammet av Dupuytrens kontraktur; vanligvis i lang- eller ringfingeren. Tallene i Danmark og Sverige antas å være like. I England er det derimot bare 20 prosent av menn over 65 år som har sykdommen, og i USA er tallet rundt 10 prosent for menn over 50.
«Møtet med neandertalere har påvirket hvem som lider av sykdommen,» sier artikkelens hovedforfatter, evolusjonsgenetiker Hugo Zeberg fra Karolinska Institutet i Solna, Sverige.
Undersøkte genetiske data fra 650 000 personer
Studien ble utført ved å samle inn genetiske data fra 7871 personer med Dupuytrens kontraktur, samt 645 880 kontrollpersoner fra databasene UK Biobank, FinnGen R7 og Michigan Genomics Initiative. Den enorme mengden data ble brukt til å identifisere tilstedeværelsen av genetiske varianter som kan være forbundet med sykdommen.
Gjennom en omfattende komparativ analyse identifiserte forskerne 61 genetiske varianter forbundet med vikingsyke, hvorav tre kom fra gener kjent for å stamme fra neandertalere.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men det bemerkelsesverdige er at av alle 61 generiske varianter stammer variantene som ga nest og tredje høyeste risiko for å utvikle sykdommen begge fra neandertalere. Det tyder på at våre utdødde fortidsfedre var spesielt mottakelig for Dupuytrens kontraktur.
Ved alvorlige tilfeller av Dupuytrens kontraktur kan en eller flere fingre ikke strekkes ut. Kirurgi kan dog ofte gi fingrene full bevegelighet igjen.
Forskerne mener at den utbredte forekomsten av vikingsyke hos mennesker fra det nordlige Europa ville vært høyst usannsynlig uten kontakt og kryssing med neandertalerbefolkninger.
En dansk studie fra 1999 viste også at arvelighet er den klart viktigste faktoren for hvem som utvikler Dupuytrens kontraktur. Forskerne anslo den gang at 80 prosent av risikoen for å få sykdommen stammer fra genetikk, mens de siste 20 prosent skyldes andre faktorer som alkohol og diabetes.
Det kan også være med på å forklare hvorfor sykdommen fortsatt ses i betydelig høyere grad i Nord-Europa.
Mellom 1 og 4 prosent av det menneskelige genomet består av DNA fra våre fjerne neandertaler-forfedre, og den nye studien er langt fra den eneste som de siste årene har påvist hvordan arven fra neandertalerne fortsatt påvirker kroppene våre i dag.
Neandertaler-gener kan bl.a. gjøre kvinner mer fruktbare, men også øke risikoen for hudkreft og depresjon.
Nå vet vi altså også at det var neandertalere og ikke vikinger som ga de skandinaviske mennene fingre som er vanskelige å rette ut.