Ny studie fastslår 0-tallets alder
En karbondatering av et matematisk manuskript viser at frøene til et av matematikkens største øyeblikk ble plantet helt tilbake i det 3. århundre.
Siden 1902 har et gammelt manuskript befunnet seg i biblioteket på University of Oxford.
Manuskriptet består av 70 sider med bjørkebark.
Men det var ikke det som fanget forskernes oppmerksomhet da det ble funnet i 1881 i landsbyen Bakhshali som ligger i dagens Pakistan.
Nei, det var de hundrevis av 0-tallene som er spredt ut over den falmede barken.
Ved hjelp av karbondatering har forskerne nå endelig klart å slå fast at manuskriptet stammer helt fra 3. århundre.
0-en var en prikk
I år 628 e. Kr. sjokkerte inderen Brahmagupta datidens matematikere da han introduserte 0 som et tall i seg selv.
Det nye tallen revolusjonerte matematikken - men 0-tallets historie er langt mer komplisert enn som så. Det eksisterte nemlig også før Brahmaguptas tid - bare i en annen form:
I manuskriptet fra Bakhshali er 0-ene bittesmå prikker som fungerer som plassholdere som brukes til å bygge store tall som 101 og 102.
"Nå vet vi at matematikken i de indiske subkontinentene var særdeles velutviklet svært tidlig," sier Marcus du Sautoy, professor i matematikk ved University of Oxford.
Stort øyeblikk
Flere oldtidskulturer benyttet seg av lignende plassholdere, blant annet mayaene og babylonerne. Men det er 0-ene i Bakshali-manuskriptet som senere utviklet seg til 0-tallet vi kjenner i dag, sier Marcus du Sautoy:
"Disse prikkene er frø som noen hundre år senere vokste seg så store at de ble til tallet 0 og skapte et av de største øyeblikkene i matematikkens historie."