Fakta
Historiens største fyrverkeriulykke fant sted 13. mai 2000 i den nederlandske byen Enschede.
En brann på lageret til importøren SE Fireworks utløste en serie eksplosjoner som la bydelen Roombeek i ruiner. 23 personer omkom, 400 hus ble helt ødelagt, og 1500 andre skadet.
Slike ulykker forekommer også ofte på fyrverkeri-fabrikker. I 2012 omkom 37 arbeidere i en eksplosjon på en fabrikk i India, og i oktober 2013 mistet over 20 fyrverkeriarbeidere livet i Vietnam.
Verdens hittil største fyrverkerirakett gikk til himmels 13. oktober 2010.
Den portugisiske fyrverkeriforeningen skjøt opp giganten på 13,4 kilo, som eksploderte i knapt hundre meters høyde. Til sammenligning veier mange vanlige raketter under hundre gram.
Nyttårsfeiring er ensbetydende med fyrverkeri over det meste av verden.
Men nordeuropeerne skiller seg fra de fleste andre ved ikke å overlate den risikable oppskytingen til profesjonelle – og edru – eksperter.
Bare i Norge har det siden 2008 vært delvis forbudt for private å kjøpe og bruke fyrverkeri.
Fyrverkeri var dypt alvor
200 f.Kr.: Eksploderende bambus skremmer onde ånder
Kineserne tar i bruk en tidlig utgave av fyrverkeri.
De har oppdaget at når bambus brenner, utvider luften i stammen seg, og den eksploderer med et høyt smell.
Lyden skal skremme vekk onde ånder, og bambus blir tent på ved alle store seremonier, blant annet nyttår.
600-tallet: **Kruttet smeller kraftigere**
Den kinesiske alkymisten Li Tian vil skape en eliksir som gir evig liv, men da han blander salpeter, svovel og trekull, finner han i stedet opp kruttet.
Når det nye stoffet antennes, bråker det enda mer enn bambus, og gir samtidig et regn av gnister. Snart
har kruttet erstattet bambusen, og alle fra menigmann til keiser benytter enhver anledning til å sende opp fyrverkeri.
Militære seire, bryllup og årets høytider feires med store smell, for lyd er fremdeles det viktigste.
1295: Marco Polo har «kinesere» med hjem
Venetianeren Marco Polo får ofte æren for å ha brakt kunnskap om krutt med seg tilbake fra Kina.
Alt i 1267 skriver imidlertid munken Roger Bacon i verket «Opus Majus» om et salpeterbasert stoff som lyser og bråker.
Uansett hvem som tok det eksplosive stoffet til Europa, så begynner ivrige menn å spekulere på hvordan det kan brukes i krig.
1400-tallet: Italienerne starter festen
Knall og gnistrende bluss blir en uunnværlig del av de rikes fester.
Firenzes fyrverkerimestere regnes som de beste i Europa.
De lager mesterverk som eksploderer i strålende gule og oransje kaskader.
1830-årene: Himmelen får farger
Italienske pyroteknikere utvider fargeregisteret i fyrverkeriet.
Kjemiske forsøk gjør det mulig å lage raketter som lyser opp i røde, grønne og blå nyanser.
Italienerne oppdager også hvordan de kan få de fargerike glimtene til å lyse kraftigere med temperaturregulerende stoffer.