Nyttårsraketten: Her er historien bak smellet

Knallende krutt begynte som et middel for å sikre seg mot ulykke i det nye året. Da kinesernes fyrverkeri ble kombinert med europeisk vitenskap, oppsto festraketter som kan lyse opp himmelen i alle regnbuens farger.

Knallende krutt begynte som et middel for å sikre seg mot ulykke i det nye året. Da kinesernes fyrverkeri ble kombinert med europeisk vitenskap, oppsto festraketter som kan lyse opp himmelen i alle regnbuens farger.

Getty Images/All Over Press

Fakta

Historiens største fyrverkeriulykke fant sted 13. mai 2000 i den nederlandske byen Enschede.

En brann på lageret til importøren SE Fireworks utløste en serie eksplosjoner som la bydelen Roombeek i ruiner. 23 personer omkom, 400 hus ble helt ødelagt, og 1500 andre skadet.

Slike ulykker forekommer også ofte på fyrverkeri-fabrikker. I 2012 omkom 37 arbeidere i en eksplosjon på en fabrikk i India, og i oktober 2013 mistet over 20 fyrverkeriarbeidere livet i Vietnam.

Verdens hittil største fyrverkeri­rakett gikk til himmels 13. oktober 2010.

Den portugisiske fyrverkeriforeningen skjøt opp giganten på 13,4 kilo, som eksploderte i knapt hundre meters høyde. Til sammenligning veier mange vanlige raketter under hundre gram.

Nyttårsfeiring er ensbetydende med fyrverkeri over det meste av verden.

Men nordeuropeerne skiller seg fra de fleste andre ved ikke å overlate den risikable oppskytingen til profesjonelle – og edru – eksperter.

Bare i Norge har det siden 2008 vært delvis forbudt for private å kjøpe og bruke fyrverkeri.

© Shutterstock

Kjøkkensalt gir gule glimt

Stjernene er smurt inn i metallsalt som avgjør hvilken farge de brenner med. Gult dannes av natriumklorid – helt vanlig kjøkkensalt.

  • Blått: Kobber
  • Grønt: Barium
  • Gult: Natrium
  • Hvitt: Magnesium
  • Oransje: Kalsium
  • Rødt: Strontium
  • Fiolett: Kalium

Fyrverkeri var dypt alvor

200 f.Kr.: Eksploderende bambus skremmer onde ånder

Kineserne tar i bruk en tidlig utgave av fyrverkeri.

De har oppdaget at når bambus brenner, utvider luften i stammen seg, og den eksploderer med et høyt smell.

Lyden skal skremme vekk onde ånder, og bambus blir tent på ved alle store seremonier, blant annet nyttår.

600-tallet: **Kruttet smeller kraftigere**

Den kinesiske alkymisten Li Tian vil skape en eliksir som gir evig liv, men da han blander salpeter, svovel og trekull, finner han i stedet opp kruttet.

Når det nye stoffet antennes, bråker det enda mer enn bambus, og gir samtidig et regn av gnister. Snart

har kruttet erstattet bambusen, og alle fra menigmann til keiser benytter enhver anledning til å sende opp fyrverkeri.

Militære seire, bryllup og årets høytider feires med store smell, for lyd er fremdeles det viktigste.

Etter oppfinnelsen av kruttet ble fyrverkeri allemannseie blant kineserne.

© The Art Archive

1295: Marco Polo har «kinesere» med hjem

Venetianeren Marco Polo får ofte æren for å ha brakt kunnskap om krutt med seg tilbake fra Kina.

Alt i 1267 skriver imidlertid munken Roger Bacon i verket «Opus Majus» om et salpeterbasert stoff som lyser og bråker.

Uansett hvem som tok det eksplosive stoffet til Europa, så begynner ivrige menn å spekulere på hvordan det kan brukes i krig.

1400-tallet: Italienerne starter festen

Knall og gnistrende bluss blir en uunnværlig del av de rikes fester.

Firenzes fyrverkerimestere regnes som de beste i Europa.

De lager mesterverk som eksploderer i strålende gule og oransje kaskader.

I Firenze kunne ikke sankthansaften feires uten fyrverkeri.

© Bridgeman Images

1830-årene: Himmelen får farger

Italienske pyroteknikere utvider fargeregisteret i fyrverkeriet.

Kjemiske forsøk gjør det mulig å lage raketter som lyser opp i røde, grønne og blå nyanser.

Italienerne oppdager også hvordan de kan få de fargerike glimtene til å lyse kraftigere med temperaturregulerende stoffer.