I 1860, året etter utgivelsen av sin berømte bok Artenes opprinnelse, skrev Charles Darwin til en venn: “Bare synet av en påfuglfjær gjør meg syk!”
I Artenes opprinnelse satte Darwin frem teorien om at individer med fysiske fortrinn overlevde lettere, og at disse fordelene ble overført til avkommet.
Darwins problem var at påfuglhannens store, fargerike hale umulig kunne være noen fordel: Rovdyr hadde lettere for å oppdage hanner med store haler, og halene burde derfor bli mindre etter hvert. Men det ble de ikke.