En solformørkelse oppstår når månen skygger for solen og legger hele eller deler av jorden i mørke. Verdens eldste ord for solfor-mørkelse er det kinesiske «shih». Det betyr «å spise».

© Shutterstock

Solformørkelser varslet død og ødeleggelse

Solformørkelser ble i over 3000 år tolket som tegn på motgang, og helt feil var det ikke. Overtroen kostet mange mennesker livet, men de smarte snudde mørket til egen fordel.

2134 f.Kr.: Solformørkelse fikk hoder til å rulle

I det gamle Kina var solformørkelser en fryktet begivenhet. Resonnementet var at når solen forsvant og la riket mørkt, var den blitt spist av en drage.

Bare ved å skyte piler i luften og hamre løs på trommer var det mulig å skremme dragen og få solen tilbake.

På tross av befolkningens overtro var de kinesiske astronomene langt fremme rent vitenskapelig.

Allerede for over 2000 år siden var de nemlig i stand til å beregne når de store himmellegemene ville skygge for hverandre.

Det gjaldt dessverre ikke for de to keiserlige hoffastronomene Hsi og Ho. Høsten 2134 f.Kr. overså de en solformørkelse, og da land og befolkning plutselig ble liggende i mørke, brøt det ut panikk.

Den kinesiske keiseren Zhong Kang ble rasende og fikk begge astronomene dømt til døden ved halshogging.

1133: Solen bar bud om kongens matforgiftning

Da en solformørkelse gjorde dag om til natt i store deler av England 2. august 1133, ble det sett på som et dårlig tegn.

Hendelsen fant nemlig sted samtidig med at kong Henrik 1. og hæren hans skulle dra til Frankrike, som da lå under den engelske kronen.

«Elementene viste sin sorg over denne store mannens avreise fra England», het det fra en krønikeskriver som også heftet seg ved at det sjeldne værfenomenet «foruroliget mennenes hjerter».

På sitt vis fikk de urolige sjelene rett, for kong Henrik 1. kom aldri hjem til England igjen.

Knappe to år etter sin avreise døde han i Normandie av det som etter alt å dømme var en kraftig matforgiftning – trolig forårsaket av å ha inntatt store mengder virvelløse dyr selv om legen hadde frarådet det.

Samtidig etterlot kongen seg ingen mannlige arvinger, og etter hans død brøt det ut stridigheter og kriger.

Selv om kongens død først inntraff lang tid etter solformørkelsen, styrket hendelsen overtroen om at solformørkelser var varsler om dårlig nytt.

Henrik 1. etterlot seg 21 barn, men bare ett av dem – en pike – var født innenfor ekteskap.

© Bridgeman & Shutterstock

1375 f.Kr.: Babylonerne satte inn kongelig vikar

For babylonerne var det avgjørende at astronomene var i stand til å forutse når en solformørkelse nærmet seg.

Babylonerne var nemlig overbevist om at solformørkelser betydde dårlig nytt for den sittende kongen.

Derfor innførte de en praksis med å skifte ut den sittende kongen med en vikarkonge i tiden opp mot en solformørkelse.

Når solformørkelsen var slutt, ble den egentlige kongen gjeninnsatt.

Solformørkelsene ble notert på leirtavler, og den eldste arkeologene har funnet, stammer fra 1375 f.Kr.

Babylonerne noterte viktige begivenheter, som for eksempel solformørkelser, på leirtavler.

© The British Museum

1869 e.Kr.: Solen reddet forskers liv i Alaska

Sommeren 1869 dro den amerikanske geografen og astronomen George Davidson mot den fjerne Chilkat-dalen i Alaska med en forskergruppe.

Planen var å observere en kommende solformørkelse, som ville være spesielt tydelig nettopp her.

Dalen var imidlertid bebodd av en lokal indianerstamme, og de ble både sinte og truende da forskergruppen dukket opp.

Men da David- son forklarte dem at det ville finne sted en solformørkelse neste dag, ga de dem en sjanse.

Da formørkelsen vitterlig kom dagen etter, flyktet indianerne, og det plutselige mørket reddet dermed forskernes liv.

Chilkat-dalen som Davidson dro til, var oppkalt etter indianerne i området.

© Sheldon Museum of Art & Shutterstock

1870: Astronom stakk av i luftballong

Den franske astronomen og vitenskapsmannen Pierre Jules Janssens største ønske høsten 1870 var å observere solformørkelsen han visste ville legge Algerie i totalt mørke 22. desember samme år.

Dessverre for Janssen befant han seg i Paris, som på det tidspunktet var beleiret av prøyssiske soldater.

Problemet var likevel ikke så stort at det ikke kunne løses. Janssen var nemlig en erfaren ballongskipper, og i begynnelsen av desember steg han til værs i sin luftballong med kurs mot Nord-Afrika.

Vel fremme i Algerie måtte han likevel skuffet konstatere at det var uvanlig overskyet den dagen solformørkelsen inntraff.

585 f. Kr.: Plutselig mørke stoppet krig

I 585 f.Kr. lå de to anatolske folkeslagene mederne og lydene i krig med hverandre. Den hadde vart i flere år da det ifølge den gammelgreske historikeren Herodot inntraff en solformørkelse.

«Nettopp da slaget var kommet godt i gang, ble dag forvandlet til natt», skrev han.

De stridende partene oppfattet begge fenomenet som gudenes tegn på at krigen skulle slutte, og inngikk derfor våpenhvile.

Siden Herodot skrev ned sin beretning for rundt 2500 år siden, har historikere og astronomer imidlertid trukket deler av historien i tvil.

Mye tyder nemlig på at det i stedet var en måneformørkelse som innhyllet de stridende partene i plutselig mørke.

1831: Solen ga mot til slaveopprør

I den amerikanske delstaten Virginia hadde den amerikanske slaven Nat Turner i 1831 lenge gått med tanker om å starte et opprør mot hvite plantasjeeiere i området.

Da en solformørkelse inntraff 11. februar 1831, oppfattet Turner det som et tegn fra oven, og satte nå alt inn på å skaffe våpen.

I august samme år innledet han sammen med 70 andre slaver et blodig angrep som endte med å koste rundt 60 hvite livet.

En lokal milits nedkjempet senere opprøret, og sammen med delstaten Virginia tok den en grusom hevn: Over 200 slaver, hvorav bare et fåtall hadde vært involvert i opprøret, ble henrettet.

33 e. Kr.: Solformørkelse daterer Jesu korsfestelse

Ingen kan si med sikkerhet akkurat når Jesus ble født, men det ser ut til å herske bred enighet blant fagfolk om at han ble korsfestet i år 33 e.Kr.

Den forholdsvis sikre dateringen skyldes blant annet at det fins flere astronomiske vitnesbyrd i skriftlige kilder som det har latt seg gjøre å tidfeste:

«Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time», står det for eksempel i Bibelen.

Mens forskerne er enige om at en flere timer lang solformørkelse er en overdrivelse, er det helt sikkert at det fant sted flere solformørkelser i Midt- østen på den tiden.

Via beregninger kan astronomer peke på datoene da det fant sted solformørkelser, og ved å sammenholde dem med Bibelens beskrivelser av selve korsfestelsen kan historikerne komme med en kvalifisert gjetning på når Jesus ble henrettet etter at han ble dømt til døden.

Skal Jesu korsfestelse passe med en fredag i den jødiske påsken slik det står skrevet i Markusevangeliet, må korsfestelsen ifølge forskerne ha funnet sted 3. april år 33.

Ifølge Bibelen var det mørkt da Jesus trakk sitt siste sukk – midt på dagen.

© Shutterstock