Ti kjæledyr med særpreg
Elisabeth 1. holdt marsvin, den franske generalen Lafayette hadde en alligator i badekaret i Det hvite hus, og Henrik 3. ble skjenket en elefant i gave fra den franske kongen. Les om tidenes ti mest eksotiske kjæledyr.

Henrik 3.s elefant tegnet av Matthew Paris. Elefanten som var en gave fra den franske kongen Ludvig 9., ble en kostbar fornøyelse for den engelske kronen, ikke minst fordi den nøt en diett som besto av førsteklasses kjøtt og kostbar rødvin.
1. Døde elefanten av alkoholforgiftning?
I desember 1254 påla den engelske kongen Henrik 3. sheriffen i grevskapet Kent en litt spesiell oppgave. Han måtte skaffe et skip som kunne frakte en elefant til London fra Wissant nær Calais på den franske kanalkysten. Samtidig måtte det bygges en passende stall til dyret i Tower of London.
Elefanten var en gave fra den franske kongen Ludvig 9. I 1252-1253 hadde nemlig Ludvig vært på korstog, og i den forbindelse hadde emiren av Egypt skjenket ham en elefant for å besegle et strategisk samarbeid i krigen mot muslimene i Syria. Kanskje var det denne elefanten som kom til London, der nå stallen sto klar.
En kostbar fornøyelse
Historiske kilder omfatter nøyaktige førte lister over utgiftene til elefantholdet. I 1256 kostet den statskassen drøyt 24 pund, noe som var mer enn det det kostet å holde en ridder i kongelig tjeneste. Men på tross av de fine forholdene døde elefanten allerede 14. februar 1257.
Kjæledyr med vanskelige levekår
Det blir påstått at elefanten døde fordi den fikk for mye rødvin. Det er neppe sant. Den mest sannsynlige dødsårsaken er at elefanten hadde vanskelige levekår i den grå og ofte kalde engelske vinteren.
2. Sjiraffen brakk halsen
I renessansetidens Europa hadde alle fyrster med respekt for seg selv et menasjeri - en samling av eksotiske dyr. Herskeren i Firenze, Lorenzo de Medici, overgikk dem alle da han i 1486 innlemmet en sjiraff i samlingen. Denne sjiraffen er det første dokumenterte eksemplaret av dyret i Europa siden antikken.
Sjiraffen vakte jubel
Sjiraffen til Lorenzo ble en umiddelbar sensasjon i Firenze. "Folk tror de ser et tårn, ikke et dyr," skrev dikteren Antonio Costanzo. Sjiraffen skred omkring i palasset og vakte stor jubel når den kikket inn av vinduene i andre etasje.
… men halsen brakk
Lorenzo var plaget av dårlige nerver, men han fant ro i samvær med sine dyr. Derfor var det en spesiell tragedie at sjiraffen kort tid etter ankomsten til Firenze fikk hodet i klem i takkonstruksjonen i den spesialbygde stallen, brakk halsen og døde.
En stor bragd
Da Medici-familien lenge etter Lorenzos død i 1492 anmodet forfatteren, arkitekten og maleren Giorgio Vasari om lage et bilde som skildret Lorenzos største bragder, sto sjiraffen sentralt plassert. Også selv om sjiraffens opphold i Firenze var ganske kort.
3. Dronningens kjæledyr utløste marsvinmote
Man tror at den engelske dronningen Elisabeth 1. hadde et marsvin som kjæledyr.
Den lille gnageren stammer opprinnelig fra Sør-Amerika, der indianerstammene i Andes alte dem opp som matressurs allerede rundt 5000 f.Kr. Men den tidligste europeiske beskrivelsen av marsvinet kom først i 1554, og det var også på den tiden at spanske og engelske handelsmenn førte det eksotiske dyret med seg hjem til Europa.
Elisabeth satt på tronen fra 1558 til 1603 og var en svært populær monark. Populariteten var sikkert en medvirkende årsak at det kom på moten å holde marsvin i fyrstehusene i Europa.
4. En elefant som startet reformasjonen?
I 1513 mottok paven i Roma – Leo 10. – en uvanlig gave. Den portugisiske kongen Manuel 1. sendte nemlig paven en hvit elefant som tegn på sin loyalitet overfor den katolske kirken.
Pavens yndlingskjæledyr døde
I Roma ble elefanten Hanno straks pavens yndlingskjæledyr. Paven fikk reist en spesiell stall til Hanno mellom Peterskirken og pavepalasset, og ved flere anledninger deltok elefanten i opptog gjennom Roma. Men bare tre år etter ankomsten ble Hanno plutselig syk, og den døde kort tid etter i den svært unge alder av bare syv år.
Reformasjon og oppgjør med ødslingen
Elefantens død var ikke den eneste ulykken som rammet Leo 10. I 1517 spikret Martin Luther opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, noe som innledet starten på reformasjonen. Den ble samtidig et oppgjør med den ufattelige ødslingen som preget den katolske kirken, og som Hanno sto som et symbol på.