Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Henrik 3.s elefant tegnet av Matthew Paris. Elefanten som var en gave fra den franske kongen Ludvig 9., ble en kostbar fornøyelse for den engelske kronen, ikke minst fordi den nøt en diett som besto av førsteklasses kjøtt og kostbar rødvin.

Vitenskap

Ti kjæledyr med særpreg

Elisabeth 1. holdt marsvin, den franske generalen Lafayette hadde en alligator i badekaret i Det hvite hus, og Henrik 3. ble skjenket en elefant i gave fra den franske kongen. Les om tidenes ti mest eksotiske kjæledyr.

1. Døde elefanten av alkoholforgiftning?

I desember 1254 påla den engelske kongen Henrik 3. sheriffen i grevskapet Kent en litt spesiell oppgave. Han måtte skaffe et skip som kunne frakte en elefant til London fra Wissant nær Calais på den franske kanalkysten. Samtidig måtte det bygges en passende stall til dyret i Tower of London.

Elefanten var en gave fra den franske kongen Ludvig 9. I 1252-1253 hadde nemlig Ludvig vært på korstog, og i den forbindelse hadde emiren av Egypt skjenket ham en elefant for å besegle et strategisk samarbeid i krigen mot muslimene i Syria. Kanskje var det denne elefanten som kom til London, der nå stallen sto klar.

En kostbar fornøyelse

Historiske kilder omfatter nøyaktige førte lister over utgiftene til elefantholdet. I 1256 kostet den statskassen drøyt 24 pund, noe som var mer enn det det kostet å holde en ridder i kongelig tjeneste. Men på tross av de fine forholdene døde elefanten allerede 14. februar 1257.

Kjæledyr med vanskelige levekår

Det blir påstått at elefanten døde fordi den fikk for mye rødvin. Det er neppe sant. Den mest sannsynlige dødsårsaken er at elefanten hadde vanskelige levekår i den grå og ofte kalde engelske vinteren.

2. Sjiraffen brakk halsen

I renessansetidens Europa hadde alle fyrster med respekt for seg selv et menasjeri - en samling av eksotiske dyr. Herskeren i Firenze, Lorenzo de Medici, overgikk dem alle da han i 1486 innlemmet en sjiraff i samlingen. Denne sjiraffen er det første dokumenterte eksemplaret av dyret i Europa siden antikken.

Sjiraffen vakte jubel

Sjiraffen til Lorenzo ble en umiddelbar sensasjon i Firenze. "Folk tror de ser et tårn, ikke et dyr," skrev dikteren Antonio Costanzo. Sjiraffen skred omkring i palasset og vakte stor jubel når den kikket inn av vinduene i andre etasje.

… men halsen brakk

Lorenzo var plaget av dårlige nerver, men han fant ro i samvær med sine dyr. Derfor var det en spesiell tragedie at sjiraffen kort tid etter ankomsten til Firenze fikk hodet i klem i takkonstruksjonen i den spesialbygde stallen, brakk halsen og døde.

En stor bragd

Da Medici-familien lenge etter Lorenzos død i 1492 anmodet forfatteren, arkitekten og maleren Giorgio Vasari om lage et bilde som skildret Lorenzos største bragder, sto sjiraffen sentralt plassert. Også selv om sjiraffens opphold i Firenze var ganske kort.

3. Dronningens kjæledyr utløste marsvinmote

Man tror at den engelske dronningen Elisabeth 1. hadde et marsvin som kjæledyr.

Den lille gnageren stammer opprinnelig fra Sør-Amerika, der indianerstammene i Andes alte dem opp som matressurs allerede rundt 5000 f.Kr. Men den tidligste europeiske beskrivelsen av marsvinet kom først i 1554, og det var også på den tiden at spanske og engelske handelsmenn førte det eksotiske dyret med seg hjem til Europa.

Elisabeth satt på tronen fra 1558 til 1603 og var en svært populær monark. Populariteten var sikkert en medvirkende årsak at det kom på moten å holde marsvin i fyrstehusene i Europa.

4. En elefant som startet reformasjonen?

I 1513 mottok paven i Roma – Leo 10. – en uvanlig gave. Den portugisiske kongen Manuel 1. sendte nemlig paven en hvit elefant som tegn på sin loyalitet overfor den katolske kirken.

Pavens yndlingskjæledyr døde

I Roma ble elefanten Hanno straks pavens yndlingskjæledyr. Paven fikk reist en spesiell stall til Hanno mellom Peterskirken og pavepalasset, og ved flere anledninger deltok elefanten i opptog gjennom Roma. Men bare tre år etter ankomsten ble Hanno plutselig syk, og den døde kort tid etter i den svært unge alder av bare syv år.

Reformasjon og oppgjør med ødslingen

Elefantens død var ikke den eneste ulykken som rammet Leo 10. I 1517 spikret Martin Luther opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, noe som innledet starten på reformasjonen. Den ble samtidig et oppgjør med den ufattelige ødslingen som preget den katolske kirken, og som Hanno sto som et symbol på.

5. Komponistens sangfugl

For en komponist var det neppe uvanlig å velge en sangfugl som kjæledyr. Men omstendighetene rundt historien er full av gåter og ubesvarte spørsmål.

Inspirasjon til Mozarts komposisjoner?

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) kjøpte en stær i 1784, og blant sine notater skrev Mozart ned et lite melodifragment som fuglen hadde fløytet i forretningen. Det blir sagt at Mozart opptil flere ganger bygde videre på stærens sangtemaer da han komponerte, men moderne stæreforskere tviler på om dette er riktig. Stærens sang omfatter så mange variasjoner at Mozart bare et fåtall ganger ville hørt en brukbar gjentagelse. Han ville slik sett vært best tjent med en kanarifugl.

Mozarts ode til sangfuglen

At fuglen betydde mye for komponisten, hersker det ingen tvil om, for Mozart skrev en ode til sangfuglen da den døde tre år senere. Men den dype sorgen som grep Mozart omtrent på denne tiden, skyldtes nok trolig at hans far, Leopold Mozart, døde den samme uken som fuglen.

6. Orangutang med smaken på kålrabi

Napoleon Bonapartes kone – keiserinne Josephine – hadde stor interesse for snodige kjæledyr. Men bortsett fra hunden Fortuné, holdt hun seg utelukkende til planteetere. Da kunne nemlig dyrene streife fritt omkring på slottet Malmaison utenfor Paris uten at friheten ble brukt til å spise hverandre.

Napoleon Bonapartes kone, Josephine, var svært interessert i snodige kjæledyr. En orangutang var blant yndlingsdyrene.

Sel, gaselle og svart svane

Josephine var stolt eier av både en svart svane, en struts, et flygeekorn, en gaselle og en sel. Svanen hadde opprinnelse i Australia og var et av de mange dyrene som den franske kartografen og vitenskapsmannen Nicolas Baudin sendte hjem fra den store ekspedisjon han gjennomførte i årene 1800 til 1804.

Baudin døde av tuberkulose på veien hjem til Frankrike, men en kenguru om bord på skipet nådde helskinnet frem til keiserinnen.

Orangutang i kjole til middag

Josephines yndling blant dyrene var en orangutang. Det var en hunn, og den gikk derfor kledt i kjoler og skal visstnok ha oppført seg pent overfor gjester. Den fikk også av og til sitte til bords og spise, og fikk da alltid servert sin livrett - som var kålrabi.

7. Farlige familievennlige grizzlybjørner

USAs tredje president, Thomas Jefferson, følte seg hele livet sterkt tiltrukket av de vidstrakte områdene mot vest, som ennå ikke var kolonisert. Likevel følte han en viss forståelig uro da han i 1807 måtte kvittere for to grizzlybjørner som var blitt sendt ham fra en utpost i det ville vesten. Følgebrevet om den noe uvanlige gaven ankom først per post noen dager senere.

Kontinentets villeste dyr – ta imot

Bjørnene viste seg å være en gave fra kaptein Zebulon Pike som hadde reist mye omkring i territoriene vestpå og dessuten kjente til presidentens interesse. I brevet forsikret han president Jefferson om at "landets innfødte anser det å være kontinentets villeste dyr."

Bjørnene ble avlivet

Selv om de to bjørnene bare var unger, skjønte Jefferson raskt at Pike hadde helt rett. Bjørnene kunne ikke bli der. Jefferson grep derfor pennen og forfattet et brev til sin venn Charles Wilson Peale som drev et museum med en stor naturhistorisk avdeling. I brevet omtalte han bjørnene som "ytterst vennlige" og at de "viste seg ganske medgjørlige". Dessuten spiste de ikke stort. Peale aksepterte straks tilbudet, men på museet viste bjørnene seg å være til fare for både familien Peale og publikum. Enden på visen ble at bjørnene ble skutt og stoppet ut.

8. Tam bjørn som romkamerat

Britenes store romantiske dikter, George Gordon Byron (bedre kjent som Lord Byron) studerte ved universitetet i Cambridge da han var ung. Han var innlosjert på Trinity College, der det ifølge ordensreglene var forbudt å holde hund. Byron gjorde visse forespørsler og fikk vite at forbudet bare gjaldt hunder, hvoretter han straks informerte ledelsen om at aktet å anskaffe seg en tam bjørn. På spørsmålet om hvor han skulle anbringe dyret, svarte han at bjørnen skulle dele rom med ham.

"Dette var et svar de ikke syntes meget om," skrev han i oktober 1807 til en kvinnelig bekjent. Men om han virkelig gjennomførte planen, sier historien ingenting om.

Senere i livet hadde Lord Byron mange kjæledyr, men av mer ordinær art – nemlig hunder.

9. Alligator i badekaret

Den franske generalen Lafayette var en viktig skikkelse i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1770-årene. Nesten et halvt århundre senere besøkte han USA og reiste gjennom alle de 24 delstatene. Overalt på sin ferd ble han hyllet. Det ble reist monumenter til ære for generalen som hadde hjulpet til med å bli kvitt de britiske koloniherrene. En rekke byer forandret til og med navn til Fayetteville.

Den franske generalen Lafayette, som var en betydelig skikkelse i den amerikanske uavhengighetskrigen, fikk en spesiell gave i form av en alligator. Under Lafayettes gjesteopphold i Det hvite hus ble alligatoren innlosjert i et badekar.

Alligator som gave

På reisen mottok han også en litt spesiell gave – en alligator. Fordi Lafayette som en del av rundreisen ble invitert til et flere uker langt opphold hos presidenten, ble alligatoren naturligvis innkvartert i et badekar i Det hvite hus.

Redselskrikene gjallet

Presidentfruen skal visstnok ha vært redselslagen over gjesten i badekaret, mens presidenten selv fant det meget underholdene å høre redselskrikene når medarbeidere uforvarende kom inn på badet.

10. Aviskongens beste venn

Randolph Hearst bygde opp et avisimperium fra ingenting og ble en av USAs rikeste og mest innflytelsesrike personer i første halvdel av 20. århundre. Og han likte å stille makten og rikdommen til skue som en annen renessansefyrste.

Verdens største private zoo

Da Hearst i 1915 ga arkitekten Julia Morgan oppdraget med å tegne den palassaktige boligen ved San Simeon i Californa, var et menasjeri en del av planene. Der skapte Hearst verdens største zoologiske hage med en overflod av eksotiske dyr.

Spesielle ramper for grevlinghunder

Men på tross av denne overfloden foretrakk han alltid en liten grevlinghund. Han hadde flere av dem i løpet av sin tid, og på San Simeon fikk han bygd spesielle ramper slik at hundene kunne ferdes fritt og overalt på de korte bena. Da grevlinghunden Helen døde, skrev han:

"Slik hunden din elsker deg, vil du komme til å elske hunden din. Ikke fordi den tror du er Napoleon, og ikke fordi du tror at du er Napoleon. Ikke fordi du ønsker å være Napoleon. Men fordi kjærlighet skaper kjærlighet, hengivelse inspirerer til hengivelse, sjenerøsitet avler sjenerøsitet, selvoppofrelse ..."

Les også:

Kunst

Bordeller skulle omvende homser i Firenze

11 minutter
Historiske storbyguider

Historisk guide: Medicienes Firenze

11 minutter
Kriminalitet

Medici-familien terroriserte seg til topps i Firenze

14 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul