1. Kvinne fødte 17 kaniner
I 1726 ble fødselslegen John Howard mildt sagt overrasket da en av pasientene, Mary Toft, fødte ni dødfødte kaniner på ni dager.
Andre fremtredende leger ble innkalt, og i deres nærvær kom kullet av døde gnagere totalt opp i 17.
Den engelske kongen satte i gang en etterforskning for å finne sannheten bak kaninbarna.
Historien ble landskjent, men den medisinske sensasjonen som legene ellers hadde håpet på å kunne beskrive, uteble:
Mary Toft avslørte nemlig at hun i håp om berømmelse og en kongelig pensjon selv hadde ført kaninene opp i underlivet.
Leserne av The New York Sun kunne overraskende erfare at månen var et ganske livlig sted.
2. Gylne månefolk ble kioskvelter
Den 25. august 1835 fortalte journalisten Richard Adams Locke i avisen The New York Sun at den britiske astronomen John Herschel hadde funnet liv på månen. Gjennom teleskopet hadde Herschel bl.a. sett haleløse bevere som bodde i hytter og brukte ild.
Tre dager senere satte avisen rekord med et opplag på 19 360 da den rapporterte om en hel koloni av flaggermuslignende mennesker med gul hud.
Misjonsselskapene begynte straks å vurdere hvordan de kunne spre det kristne budskapet til flaggermusfolket, men da innrømmet Locke at det hele var oppspinn.
Artikkelserien var et forsøk på å redde avisen, hvis lesertall hadde falt kraftig. Redningen var vellykket, for avisen eksisterte til 1950. Men Locke ble sparket.
Det var ikke uvanlig at Mesmers pasienter fikk voldsomme anfall av behandlingene hans.
3. Magnetisme var den sikre kur
I 1774 utviklet den østerrikske legen Franz Mesmer en teori om at menneskers helse er knyttet sammen med et spesielt magnetfelt. Mennesker med underskudd på denne kraften – som han kalte dyrisk magnetisme – ble syke.
Til alt hell hadde Franz Mesmer selv dyrisk magnetisme i overflod, noe som angivelig hadde gitt ham helbredende evner. Ved å berøre pasientens armer i flere timer klarte Mesmer å få personen i transe, noe han trodde var ekstremt sunt.
Mesmer massehelbredet med et stort trekar fylt med vann og en metallstang, som hver pasient holdt i.
Mesmer flyttet til Paris i 1778, og bare to år senere hadde dyremagnetisme blitt så populært at han ikke lenger hadde tid til individuelle konsultasjoner. I stedet kurerte han hele pasientgrupper samtidig.
Pasientene måtte holde i en metallstang plassert i et vannkar, og dermed ville de bli kurert for alt fra gallestein til blindhet.
Selv den franske dronningen Marie-Antoinette var fascinert av Mesmer, men Ludvig 16s ekspertpanel avslørte ”legen”, som flyktet i eksil.
4. Havfrue besto av halvt ape og halvt fisk
Forbløffede newyorkere kunne i 1842 se de tørkede restene av en havfrue. Det hevdet i hvert fall den britiske gentleman dr. J. Griffin, som hadde hentet skapningen hjem fra Fiji.
Havfruen kom på museum og var de neste 20 årene den største attraksjonen i USA til det ble avslørt at Griffin var en erkeamerikaner og jobbet for sirkuslegenden P.T. Barnum.
Undersøkelser viste at havfruen ble laget ved å sette en apes overkropp på en fiskehale.
Kammerer beskyldte sin assistent for å ha jukset med forskningen.
4. Våt sex ga svarte vorter
Den østerrikske biologen Paul Kammerer var besatt av å bevise hvordan ervervede egenskaper som store muskler kunne gå i arv. Han hevdet at han hadde fått en froskeart, som ellers bare paret seg på land, til å danne svarte vorter på bakbeina som ble brukt under paring i vann – og at disse vortene gikk i arv til neste generasjon.
Men en ekspert som så nærmere på vortene oppdaget at de besto av blekk som var sprøytet inn under huden.
Kammerers ry var ødelagt, og få dager etter skjøt han seg selv.
5. Himmelske avtrykk plantet på stein
For ca. 300 år siden ble den tyske professoren Johann Beringer kontaktet av et par unge menn som hadde funnet noen steiner med særegne avtrykk: kometer med haler, solen med et ansikt og de hebraiske bokstavene YHVH, som betyr Jehova.
Beringer var overbevist om at dette måtte være Guds verk, og skrev umiddelbart en tung avhandling. Men rett før offentliggjørelsen tilsto kollegene at det hele var en spøk.
Beringer nektet å tro det og satte seg siden i bunnløs gjeld i et forsøk på å kjøpe opp hele opplaget av avhandlingen.
Tasaday-stammen bodde ikke bare i huler, de var også fantastiske til å klatre i trær.
6. Steinalderfolk gikk i dongeribukser
Dypt inne i regnskogen på øya Mindanao på Filippinene gjorde den filippinske politikeren Manuel Elizalde et fantastisk funn i 1971: Han fant tasaday-folket som aldri hadde hatt kontakt med omverdenen.
De 26 medlemmene av stammen ble beskrevet som de mest primitive menneskene på jorden: De bodde i huler, brukte enkle steinverktøy, og klærne var laget av blader.
Tasadayene gikk verken på jakt eller dyrket jorden, men ernærte seg utelukkende av maten de kunne finne i regnskogen og hadde ingen ord for "våpen", "krig" eller "fiende".
Historien om det primitive paradiset gikk verden rundt, og tasaday-stammen ble bl.a. portrettert i en populær dokumentar i 1972. Samme år valfartet en strøm av kjendiser, blant dem piloten Charles Lindbergh, til stedet, men én gruppe mennesker ble nektet adgang: de uavhengige forskerne.
Manuel Elizalde (i midten) snakker med tasaday-folket via en tolk.
Etter at Marcos-regimet falt i 1986, ble området åpnet, og to journalister fant veien til tasaday-hulene i regnskogen. De var forlatt, men etter kort tids ettersøking fant journalistene de tidligere huleboerne.
De bodde i små hus i en landsby i nærheten og hadde på seg T-skjorter og dongeribukser. Snart kom det for en dag at Elizalde hadde betalt de 26 for å agere hulemenn. Deretter ble det iverksatt en omfattende etterforskning for å finne ut av hva som var opp og ned i saken.
Forskerne konkluderte med at tasaday-folket var en svært isolert stamme som Elizalde hadde fått til å oppføre seg enda mer primitivt for å få verdenspressens oppmerksomhet.
Martin Fleischmann (t.v.) påsto at de hadde skapt energi i et glass vann.
7. Kald fusjon var skrøne
- mars 1989 ble verdens energiproblemer løst én gang for alle.
Da kunngjorde kjemikerne Stanley Pons og Martin Fleischmann at de hadde fått til kald fusjon – ved romtemperatur og med vanlig husholdningsutstyr.
Deres oppdagelse ble kalt "den største siden ilden", men da verken de to forskerne eller noen andre klarte å gjenta eksperimentet, ble det raskt avvist som "ufullstendig og unøyaktig" forskning.
Pons og Fleischmann ble frosset ut av det gode selskap.
Psykografen ble først og fremst leid ut til varehus og kinoer.
8. Maskin kunne avlese personligheten
Den idérike oppfinneren Henry C. Lavery og hans kollega, forretningsmannen Frank P. White, kunne i 1931 stolt presentere sin psykograf – maskinen som kunne avlese folks personlighet.
Psykografen var et produkt av frenologien, som gikk ut på at det er mulig å måle hodeskallens form og dermed bestemme eierens mentale evne og personlighet.
Psykografen målte 32 forskjellige steder på hodeskallen som hvert tilsvarte et karaktertrekk – selvtillit ble for eksempel plassert på toppen av hodet – og bedømte dem på en skala som gikk fra "mangelfull" til "svært overlegen".
På 1930-tallet hadde vitenskapen for lengst avskrevet frenologien som tull, men maskinen ble likevel en stor suksess og innbrakte de to eierne en formue.
Fujimura beklaget og bøyde seg dypt da han ble avslørt i sine mange løgner.
9. Arkeolog ble styrt av Djevelen
Han ble kalt "Guds hender", og Shinichi Fujimuras talent for å finne arkeologiske skatter var heller ikke av denne verden. I løpet av få år gikk han fra anonym amatørarkeolog til feiret ekspert.
Fujimura gjorde sin første store oppdagelse i 1981 da han fant noe steintøy som var 40 000 år gammelt – det eldste noensinne i Japan. De neste årene deltok han i flere utgravninger rundt om i landet.
Uansett hvor han stakk fingrene i jorden, klarte han å finne betydelige skatter.
Topppunktet inntraff 22. oktober 2000, da Fujimura kunne meddele at han og teamet hans hadde funnet rester av verktøy og boliger som var over 600 000 år gamle. Det var snakk om verdens eldste bosetting, og oppdagelsen vakte internasjonal oppmerksomhet.
Få dager senere hadde imidlertid avisen Mainichi Shimbun tre bilder på forsiden. De viste Fujimura i ferd med å begrave noen av steinredskapene han selv senere hadde gravd opp.
Fujimura innrømmet at han hadde jukset, men bare denne ene gangen. Senere undersøkelser viste imidlertid at han hadde svindlet på 159 av de i alt 178 utgravningene han hadde deltatt i.
"Jeg ble fristet av djevelen", forklarte "Guds hender".